Avhandling

Å skrive en avhandling

I tillegg til å utvikle et fagdidaktisk produkt, skal man i en utviklingsorientert master også skrive en avhandling. Dette er en akademisk rapport med flere likheter med avhandlingen i en tradisjonell forskningsorientert masteroppgave. Avhandlingen har følgende oppbygging.

1. Introduksjon
2. Kunnskapsgrunnlag
3. Metode
4. Design og utvikling
5. Diskusjon
6. Konklusjon

Det vil være noen ulikheter og nyanser i hva som inkluderes i disse kapitlene, og hvordan de skrives, sammenliknet med en forskningsmaster. En likhet er at denne avhandlingen har det samme kravet til akademisk skriving. Antall ord som inngår er derimot noe forskjellig. I en forskningsmaster skal avhandlingen normalt være på mellom 22 000 og 30 000 ord, mens dette er noe lavere i en uviklingsmaster med 12 000 til 20 000 ord. I begge mastertyper blir det et påslag på antall ord på 20-30 % når man skriver sammen.

Å skrive en introduksjon

Ganske lik en tradisjonell introduksjon, bare at man bygger opp mot et utviklingsmål istedenfor en problemstilling. Her gir man en kontekst, argumenterer for behovet for det man skal utvikle osv. Utviklingsmålet består av to deler: produkt og formål. Denne delen av avhandlingen vil være en mer omfattende versjon av kapittel 1 som man skrev i prosjektskissen.

Å skrive kunnskapsgrunnlag

Dette kapittelet vil ha den samme hensikten som delen av prosjektskissen med samme navn. I selve avhandlingen vil man derimot gå langt dypere og mer detaljert enn hva man gjorde i prosjektskissen. Bruken av teori og forskning i dette kapittelet vil ofte også være mer bearbeidet enn hvordan den ble presentert i prosjektskissen.

Å skrive metode

Her gir man en overordnet metodisk tilnærming man har valgt for å nå utviklingsmålet. Prosessen i en utviklingsorientert master tar mye inspirasjon fra pedagogisk designforskning, så det vil være viktig å gi en beskrivelse av dette og hvordan metoden er brukt i utviklingen og utprøvingene. Merk at pedagogisk designforskning har også en mer ren forskningsdel, hvor målet er ny kunnskap, men det er ikke målet i en utviklingsmaster.

Videre beskriver man datainnsamling og hvilke utprøvinger som skal gjøres, hva som er fokuset på hver utprøving, hvilke data som skal samles inn og argumentasjon for styrker og svakheter med disse dataene, hvordan dataene skal analyseres og hvordan dette skal brukes videre i utviklingen osv. Det gis også etiske vurderinger og refleksjoner over validitet og reliabilitet.

NB! Pass på hvem som er målgruppen når du skriver. En svært vanlig feil er at man skriver metodekapittelet som en lærebok OM metode. Du skal ikke skrive kapitteletfor en student som skal lære om hva vitenskapelig metode er. Du skriver ikke kapittelet for en student som skal lære om hva vitenskapelig metode er. Dette er en vitenskapelig rapport hvor du skal forklare hvilke vitenskapelige metoder du har brukt for å nå utviklingsmålet, vurdere hvorvidt produktet fungerer etter hensikten og hvordan du bruker dataene du samler inn til å forbedre produktet.

Å skrive design og utvikling

Her gis en beskrivelse av resultater fra utviklingsprossen, f.eks. beskrivelse av design og prototyper av det didaktiske produktet, resultatet fra utprøvinger og analyse av data, beskrivelse av hvordan produktet har endret seg basert på utprøvinger og analyse osv. Kapittelet kan også inneholde hva man kan si om produktet og dens kvalitet fra utviklingen, f.eks. hva utprøvingene tyder på fungerer bra og hva som kanskje ikke fungerer helt optimalt. Innholdet kan variere litt fra ulike metodiske tilnærminger.

Å skrive resultat

Her gis en beskrivelse av det endelige produktet og hva man kan si om produktet fra utviklingen, f.eks. hva utprøvingene tyder på fungerer bra og hva som kanskje ikke fungerer helt optimalt.

Å skrive diskusjon

Refleksjon av produkt, utprøving og funn i lys av teori og forskning, hvor det også kobles tilbake til utviklingsmålet. Her har man også en diskusjon av begrensninger, oppfordring til videre utvikling og evt. forskning som trengs osv.

Å skrive en konklusjon

Her gis det en kort oppsummering av avhandlingen og hva man kom frem til.

Akademisk skriving

Avhandlingen i en utviklingsorientert master er en akademisk rapport og følger etablerte krav innenfor akademisk skriving. Det vil ikke bli gitt en grundig innføring i akademisk skriving i dette kompendiet, men vil heller påpekte noen nyanser som det er lett å gå glipp av, samt tips og triks. For å påpeke en viktig nyans, se videoen under om akademisk skriving.

Legg merke til at videoen skiller mellom ekspert-skriving og student-skriving innenfor akademisk skriving, hvor ekspert-skriving er skriving gjort av forksere som skal bli publisert i en akademisk journal, mens student-skriving er skriving man gjør for å lære akademisk skriving, f.eks. arbeidskrav som skal bli rettet av en faglærer. Selv om en masteravhandling skrives av studenter, er det de samme kravene til akademisk skriving som hos ekspert-skriving.

Dette vil si at du ikke skal skrive som om du skriver et arbeidskrav eller refleksjonsnotat som skal rettes av en faglærer i et emne. Avhandlingen skal skrives på samme akademiske måte som når man skriver en forskningsartikkel til en fagfellevurdert forskningsjournal, hvor mottakeren er lesere av denne akademiske journalen.

Under er noen korte tips og triks som kan forbedre den akademiske skrivingen:

• Hold språket formelt og minimer personlig språk. Det er ikke du som skal være fokuset, det som du forsker på eller utvikler skal være fokuset. Bruk derfor et upersonlige og formelt språk.
• Unngå synsing og personlige meninger. Personlige meninger kan skrives i forordet i avhandlingen, men hører ikke hjemme andre steder i avhandlingen. Alle argumenter som legges frem skal være akademiske, dvs. at de støttes opp av teori og forskning, så unngå synsing.
• Bruk av "jeg". Som en del av et formelt og upersonlig språk, der du ikke skal være fokuset, kan det være strategisk å prøve å minimere bruken av "jeg". Det er derimot fullt mulig å bruke "jeg" i et formelt og upersonlig språk, men det er da snakk om et "forfatter-jeg" og ikke et "privat" jeg. Setninger som "I dette kapittelet vil jeg gi en oversikt over Mayers multimediaprinsipper" er et eksempel på bruk av forfatter-jeg. Du snakker ikke her om personlige erfaringer, meninger eller synspunkter. Det er dette private jeg'et som er problematisk i en akademisk tekst. For å sitere nettsteded søk og skriv:

  "Det private jeg'et, derimot, har ingen ting i en akademisk tekst å gjøre."

  Det er ikke alle akademiske kretser eller fagområder som kategorisk avviser bruken av et privat jeg. På språkrådets sider legger de frem eksempler på bruk av "privat" jeg som kan være relevant i en akademisk tekst, dvs. der man legger frem personlige erfaringer og opplevelser. Det skal derimot lite til før bruk av privat jeg kan slå negativt ut i vurderingen av en masteravhandling, så det anbefales derfor å strebe for å unngå det private jeg'et i masteravhandlingen.

• Påstander må støttes opp av kilder. La oss si at du kommer med følgende påstand i avhandlingen:

  Motivasjon kan har stor påvirkning på elevers læring av matematikk.

  Selv om dette kan virke som en opplagt påstand, må man likevel støtte slike påstander opp med forskning, dvs. at du rett etter denne påstanden henviser til forskningsstudier som viser at motivasjon har en påvirkning av elevers læring av matematikk. Pass derimot på at kilden du bruker faktisk støtter påstanden slik den er formulert. Påstanden over er formulert som om dette forskningsresultater. Kilden man bruker må da være en forskningsstudie som har dette som resultat. Man kan ikke bruke en kilde hvor det, f.eks., er en person som argumenterer for denne påstanden. Å argumentere for noe er ikke det samme som forskningsresultater. Dersom man bruker kilder hvor det blir argumentert for en påstand, må dette komme tydelig frem i hvordan du ordlegger deg. F.eks. kunne formuleringen under vært en passende måte å bruke en kilde som argumenterer for at motivasjon kan ha påvirkning på elevers læring av matematikk:

  Nielsen (2025) argumenterer for at motivasjon kan ha stor påvirkning på elevers læring av matematikk.

• Minimer bruken av ikke-fagfellevurderte kilder. For å holde en høy akademisk standard på den akademiske skrivingen, er det viktig at kildene man bruker også er av høy akademisk standard. Det vil si at flertallet av kildene man bruker skal komme fra vitenskapelige fagfellevurderte journaler/tidsskrifter. For å undersøke hvorvidt en journal er fagfellevurdert, kan man bruke kanalregisteret.. Her kan man også sjekke hvilket nivå disse er på. Journaler på nivå 1 og 2 vil vanligvis ha høyere vitenskapelig standard enn journaler på nivå 0 (i Norge må en journal være på nivå 1 eller 2 for å telle som vitenskapelig publisering). Det betyr ikke at man ikke kan bruke journaler på nivå 0, men man bør unngå for mange kilder fra journaler på nivå 0 hvis disse i tillegg ikke er fagfellevurdert.
• Bli inspirert av språket i forskningsartikler. Følg nøye med hvordan forskerne ordlegger seg og bygger opp språket og innholdet i fagfellevurderte forskningsartikler. Selv om artikkelen er på engelsk, kan du likevel ta inspirasjon til hvordan de bruker et uformelt, akademisk språk og hvordan de bygger opp innholdet.
• Unngå setninger uten nyttig innhold. I akademisk skriving skal man være presis, komme fort til poenget og unngå overflødiske setninger. Her er et grep man kan gjøre for å undersøke hvorvidt en setning er overflødig: vurder om leseren mister viktig informasjon dersom setningen fjernes eller om det gjør at teksten mister flyt og mening. Hvis svaret er "nei", skal setningen fjernes.