Prosjektskissen

Å starte på en utviklingsorientert masteroppgave

Det kan være overveldende å skulle starte på en utviklingsorientert masteroppgave. Hva skal tema for oppgaven være? Hva skal jeg utvikle og hva hvis jeg ikke har noen gode ideer til mulige didaktiske produkter? Hvor skal jeg i hele tatt starte? For å gjøre det lettere å komme i gang med sin masteroppgave, vil man starte med å lage en prosjektskisse hvor man beskriver prosjektet sitt, inkludert bakgrunnen for valg av tema, hva man ser for seg å utvikle, hva forskning sier om hvordan et slikt produkt burde utvikles og hvordan man vil gå frem for å evaluere produktet og jobbe videre med produktet basert på utprøvinger. Målet med prosjektskissen er å fungere som en naturlig plass for å starte med en mer målrettet arbeid med tema og hva man skal utvikle, samt få inn nødvendige refleksjoner om forskjellige aspekter relatert til prosessen man skal gjennom når man gjennomfører et masterprosjekt.

Gjennom arbeidet med prosjektskissen vil man få en bedre forståelse for hva man faktisk skal utvikle. Kanskje hadde man en ide om produktet man vil utvikle, eller kanskje man har et tema hvor man vet det er utfordringer i praksisfeltet, men der man ikke har noen gode ideer til hva man kan utvikle innenfor dette temaet. I begge tilfeller vil arbeidet med prosjektskissen være en viktig del av prosessen med å formulere hva som skal utvikles. Hvis man ikke hadde ideer på forhånd, vil arbeidet med prosjektskissen kunne gi deg ideer til hva som kan være aktuelle ressurser å utvikle. Og hvis man hadde en ide på forhånd til et didaktisk produkt, vil arbeidet med prosjektskissen gi deg bedre forståelse for både hvorvidt dette produktet vil være et godt produkt for å ta tak i utfordringer i praksisfeltet, eller om man kanskje burde justere på ideen sin slik at den på bedre måte tar tak i de behov og utfordringer som finnes i praksisfeltet. Dette arbeidet vil også gi en bedre forståelse for hva det didaktiske produktet må oppnå, og hvilke formål det skal ha, for å ta tak i utfordringene på best mulig måte.

Det vil være veileder som skal vurdere og godkjenne prosjektskissen. Her må man være innstilt på at det kan ta flere runder med innleveringer før man får prosjektskissen godkjent. Det er også viktig å huske på at dette kun er en skisse av prosjektet. Det kan komme endringer underveis med arbeidet i prosjektet og man må også være innstilt på at man må jobbe viderede med ulike aspekter av prosjektet, f.eks. slik som formuleringen av utviklingsmålet, selv etter man har fått prosjektskissen godkjent.

Mal for prosjektskisse

Lengden på prosjektskissen vil kunne varierer fra prosjekt til prosjekt, avhengig av hvor dypt man må gå i å forklare f.eks. bakgrunnen og kunnskapsgrunnlaget for prosjektet, men i en utviklingsorientert master vil prosjektskissen typisk ligge mellom 2000 og 4000 ord. En prosjektskisse i en utviklingsorientert master vil ha følgende oppbygging:

1. Bakgrunn og utviklingsmål
2. Kunnskapsgrunnlag
3. Utprøvinger og forskningsmetode
4. Tidsplan for gjennomføring av prosjektet
5. Referanseliste

1. Bakgrunn og utviklingsmål

Her gir man en beskrivelse av bakgrunnen for tema og det som skal utvikles. Denne delen er i praksis en kort versjon av prosessen som beskrives i kapittelet om å sette opp et utviklingsmål. Det anbefales derfor å lese dette kapittelet nøye. Denne delen av prosjektskissen vil hovedsakelig bestå av to underdeler: a) en beskrivelse av behov og/eller utfordringer som er fokus for prosjektet og b) hva faglitteraturen sier om hva som kan være mulige løsninger på disse utfordringene og/eller dekke behovene. Disse to delene skal bygge opp mot en utviklingsmål som beskriver hva man har som mål å utvikle. Dette utviklingsmålet har både en produktbeskrivelse, altså hva slags type produkt som skal utvikles, og en liste med formålsbeskrivelser (se kapittelet om å sette opp et utviklingsmål for en forklaring av hvordan utviklingsmålet skal se ut). Det er viktig at man bruker faglitteratur aktivt i beskrivelsen av behovet og utfordringene. Hvis man fokuserer på et mer lokalt behov (se kapittelet om utviklingsmål for mer informasjon), og har hatt møter/samtaler med praksisfeltet om disse behovene/utfordringene, kan også beskrivelser av hva skolene og lærerne selv sier komme her. I tillegg til en beskrivelse av behovet og utfordringer, burde det også komme frem hvorfor dette er behov/utfordringer som det er viktig å få dekket/løst.

Målet med del b) er å gi en bedre forståelse for den type produkt som skal utvikles og hvorfor det kan være et produkt som kan ta tak i behovet og utfordringene. Her er det viktig å ha et bredt fokus i hvordan man bruker forskningslitteratur. Noen ganger vil forskningen kunne gi anbefalinger på mulige løsninger på akkurat den utfordringen eller behovet man fokuserer på, som man kan bruke som argument for å utvikle et didaktisk produkt av denne typen. Ofte vil man derimot ikke ha like klare anbefalinger og løsninger. Da er det viktig at man har et bredt fokus hvor man kombinerer forskning fra relaterte tema og fagområder til å bygge opp mot utviklingsmålet. I kapittel 1 av prosjektskissen burde det også komme frem hva mulige didaktiske eller pedagogiske produkter må oppfylle eller hvilke formål de må ha for å dekke behovet på en god måte. I en godt skrevet prosjektskisse vil produktet og de ulike formålsbeskrivelse være godt forankret i beskrivelsen man har gitt av behovet/utfordringene og hva man fra forskning og teori kan si om hva som må til for å dekke behovet/utfordringene på en god måte.

Tips: Hvis man er usikker på hvordan et slikt kapittel skal starte, ta en titt på hvordan forskere starter introduksjonskapitler i forskningsartikler. Denne delen er av prosjektskissen blir som et slags introduksjonskapittel, så her kan det vært hensiktsmessig å la seg inspirere av hvordan introduksjonskapittelet blir skrevet i forskningsartikler.

NB: Dersom man skal utvikle et produkt hvor det finnes liknende produkter, er det viktig at man forklarer hvorfor det fortsatt er behov for et produkt av den typen man selv skal utvikle.

2. Kunnskapsgrunnlag

Her gir man en beskrivelse av hva teori og forskning, samt annen relevant informasjon, og beskriver et sett med designprinsipper som spesifiserer ulike faglige designaspekter av hvordan det didaktiske produktet må designes for at det skal fungere i henhold til utviklingsmålet. Her blir teori og forskning knyttet opp til de ulike formålene til produktet. F.eks. hvis produktet skal bidra til motivasjon og legge opp til utforsking, hva sier forskning om hvordan få økt motivasjon i matematikk og hvordan legge opp til utforskning? Her skal man ikke gi noen presentasjon av selve produktet/opplegget. Det kommer senere. Det er derimot viktig at utviklingsmålet preger kunnskapsgrunnlaget slik at det ikke bare blir en generell beskrivelse av teori uten annen mål og mening, men der det er en beskrivelse av teori og forskning opp mot de ulike aspektene og formålene beskrevet i utviklingsmålet. I kunnskapsgrunnlaget kan også annen informasjon inngå som er relevant for designet av produktet, slik som føringsdokumenter ala læreplaner og liknende. For å se eksempler på bruk av teori og forskning, og hva som menes med designprinsipper, ta en titt på kapittelet om designprinsipper i dette kompendiet.

3. Utprøvinger og forskningsmetode

En viktig del av en utviklingsorientert master er å gjennomføre utprøvinger av det didaktiske produktet for å kunne evaluere produktet og få data til evaluering. I denne delen av prosjektskissen gir man en beskrivelse av hvilke utprøvinger man planlegger, hva slags data som skal samles inn, hvordan dataene skal behandles/analyseres og hvordan dette skal brukes videre i utviklingen. For mer informasjon om utprøvinger og forskningsmetode i en utviklingsorientert master, les kapittelet om metode i dette kompendiet.

Det er også viktig at man gjør noen etiske vurderinger. F.eks. hvilke forskningsetiske hensyn må tas? F.eks. skal du inn og observere i et klasserom, vil det ofte kreve informasjon til foresatte. Datainnsamling i en utviklingsorientert master vil oftest inkludere minst en form data som inkluderer personopplysninger. Eksempel på dette er lydopptak av lærere. Skal man samle inn data som har personopplysninger, krever det meldeplikt til Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør)? Du kan lese mer om Sikt og personvern i forskning på https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning. Det kan også være andre etiske vurderinger som kan oppstå, f.eks. hvis man utvikler et didaktisk produkt som er rettet mot elever og i sårbare grupper. Det er viktig at man gjør de nødvendige etiske vurderingene som trengs for at forskningen blir gjort på redelig måte hvor nødvendige hensyn blir tatt.

4. Tidsplan

Til slutt i prosjektskissen setter man opp en tidsplan for ulike faser av prosjektet. Når skal man være ferdig med å sette opp en designfilosofi, og når vil man ha prototyper klare. Når har man planlagt å utføre utprøvinger og hvor lang tid vil man bruke til analyse av datamaterialet, osv. Merk at man burde legge inn tid til skriving av avhandlingen gjennom hele masterprosessen.

Å arbeide med prosjektskissen

Arbeidet med prosjektskissen er en viktig del av en utviklingsorientert master. En utviklingsorientert master har mange viktige faser tidlig i prosessen og det er viktig at disse blir gjennomført på en god måte for å ikke risikere å havne i en situasjon hvor man langt ut i løpet innser at man har gått i feil retning og må starte på nytt. Prosjektskisser i en utviklingsorientert master vil derfor som regel være litt større og mer omfattende enn prosjektskisser i en tradisjonell master. I en utviklingsorientert master er ikke fokuset å undersøke hvorvidt et didaktisk produkt av en bestemt type kan fungere i teorien, men å bruke forskning og teori til å lage et produkt som ikke bare har stor sjanse for å fungere, men hvor det også er et produkt som praksisfeltet faktisk vil ønske og ha mulighet til å ta i bruk. Det er derfor viktig at man gjør en grundig jobb i både å forstå behovet og utfordringene, og hva man fra forskning og teori kan si hva som kan være gode løsninger på utfordringene og sette opp et godt utviklingsmål, samt utvikle et sett med designprinsipper som er godt forankret i relevant teori og forskning. Dette krever en del arbeid, men man vil få igjen for dette arbeidet ved at man øker sjansen for å utvikle et didaktisk produkt som vil oppleves som nyttig og gjennomtenkt av praksisfeltet.

Man vil også få igjen for arbeidet når man begynner å skrive på selve avhandlingen, da svært mye av det man har skrevet i prosjektskissen vil man kunne bruke videre i avhandlingen. Har man skrevet tekst som man ser kunne passet inn i avhandlingen, er det lov å bruke denne teksten direkte da prosjektskissen anses som en del av arbeidet med masteroppgaven og ikke et selvstendig verk. Ofte vil det derimot være behov for å bearbeide det man har skrevet, f.eks. for å få opp kvaliteten på teksten eller fordi det var behov for å gå dypere enn hva man gjorde i prosjektskissen. Prosjektskissen vil likevel kunne være svært nyttig for skriving av de ulike kapitlene i avhandlingen.

Her er noen generelle tips når man skriver prosjektskisse:

• Hvis man syns arbeidet med prosjektskissen virker veldig stort, er det lurt å holde fokuset på del 1 først (Bakgrunn og utviklingsmål) og jobbe utelukkende med denne til man føler man har fått en god forståelse for utfordringene og hva man skal utvikle. Når man har fått på plass et godt utviklingsmål, går man videre til del 2 og deretter del 3.
• Ikke vær redd for å "kill your darlings", dvs. at man må være villig for å gå vekk fra opprinnelige ideer man hadde, eller snevre ned fokuset og omfanget til det man vil utvikle. Ved å få en god forståelse for behovet og utfordringene rundt temaet man fokuserer på, og lese forskning om hva som kan være mulige løsninger, kan det hende man innser at den opprinnelige ideen ikke er det rette produktet for å ta tak i behovet. Der er da viktig å være villig til å gå vekk fra den opprinnelige ideen til noe som er mer passende. Og ofte vil man ha et veldig ambisiøst mål med utviklingen man vil gjøre. Ofte vil man måtte senke ambisjonene og fokusere utviklingsmålet ned for at det skal være realistisk å oppnå. Dette kan være smertefulle prosesser, men de er viktige.
• Husk at prosjektskissen er et akademisk verk og har samme krav til formelt språk og bruk av kilder (med APA7) som for selve masteravhandlingen. Dette er ikke et refleksjonsnotat på et arbeidskrav. Argumenter og påstander må støttes opp med bruk av faglitteratur.
• Ikke skriv prosjektskissen som om det er en eksamensbesvarelse, svar på en oppgave eller der du skriver som om du skriver til din veileder. Skriv som om dette er et selvstendig vitenskapelig prosjekt, f.eks. som om dette er en prosjektbeskrivelse som kunne blitt publisert på en vitenskapelig konferanse for å informere om et pågående prosjekt. Dette vil kunne gjøre det lettere å holde en riktig akademisk tone i språket.

Hvordan finne relevant teori og forskning

Arbeidet med prosjektskissen begynner som regel med søken etter relevant faglitteratur, enten det er for å forstå behovet og utfordringene som man fokuserer på, hva faglitteratur sier om mulige løsninger eller hvordan finne relevant teori og forskning for hvordan det didaktiske produktet burde designes. Så hvordan finner man denne faglitteraturen? Under er noen råd og strategier for hvordan man kan finne forskningsartikler og annen faglitteratur.

• Pensumlitteratur: Etter fire år på lærerutdanningen har man vært gjennom flere tema, konsepter, forskning og teorier innenfor didaktikk og pedagogikk. Mye av dette kan være relevant for masteroppgaven, så det kan være lurt å gå tilbake til tidligere emner og se hva man hadde av pensumlitteratur.
• Google Scholar: Google Scholar er en søkemotor som spesialiserer seg på faglitteratur. Dette er ofte et av de første stedene man går for å finne relevant faglitteratur. Her er noen tips til bruk av Google Scholar:
  • Bruk strategiske søkeord: Istedenfor å skrive veldig detaljerte setninger, bruk heller korte setninger bestående av strategiske søkeord. F.eks. hvis du er interessert i hvordan rollespillet Dungeons and dragons har blitt brukt i matematikkundervisning, kan søkesetninger som "Dungeons dragons mathematics classroom" være et eksempel på en god start. Det kan være lurt å prøve ulike varianter. F.eks. istedenfor "classroom", kan man prøve "school", "education", "K12" (K12 er en engelsk beskrivelse av grunnskolen) eller liknende. I tillegg til "dungeons dragons", kan man prøve ut varianter som "role-playing" og "role-playing games".
  • Se etter literature reviews: Når man først skal begynne å søke etter litteratur innenfor et tema, inkluder søkeord som "literature review" eller "overview". Er man heldig, finner man artikler som gir en oversikt over et forskningsfelt og som har som mål å oppsummere hva som er gjort av forskning innenfor et bestemt tema.
  • Søk på både engelsk og norsk: Mange syns det kan være tungt å lese engelsk litteratur og vil derfor fokusere på å søke etter norsk litteratur når man leter etter relevant forskning. Man kan fint gjøre søke på norsk for å se om man finner relevant faglitteratur på norsk, men det meste av forskningslitteraturen vil være på engelsk. En stor andel av søkene man gjør burde derfor være på engelsk.
  • Bli kjent med fagterminologien: Å bruke strategiske søkeord kan være vanskelig dersom man ikke er kjent med hvilke fagord som brukes av forskningsartikler innenfor det aktuelle temaet.
  • Filtrere søkene: I margen til venstre på Google Scholar har man mulighet til å filtrere artikler etter år, eller bare vise forskning publisert innenfor en bestemt tidsperiode eller etter et visst år. Dette kan være nyttig for å finne, f.eks., nyere forskning innenfor et tema.
• Kildelister: Dersom man finner en relevant forskningsartikkel, kan denne artikkelen selv være en kilde til å finne annen relevant forskning. Siden forskningsartikler krever at man bruker tidligere forskning aktivt, både i introduksjonen for å illustrere konteksten, for å vise hva som er blitt gjort tidligere, eller for å diskutere resultatene de fikk, kan det være veldig mange kilder til andre mulige relevante artikler å finne i referanselisten til en artikkel. Du finner denne som regel bakerst i artikkelen.
  • Tips: Noter ned viktige kilder etterhvert som du leser, f.eks. introduksjonen eller oversikt over tidligere forskning, og den aktuelle artikkelen henviser til ulike forskningsstudier. Det kan gjøre det lettere å finne hvilke artikler i kildelisten som du burde søke opp og lese selv.
• Siteringslister: Selv om kildelister kan være et godt verktøy for å finne relevant forskning og teori, har den en stor ulempe: Artikkler kan bare sitere forskning som var publisert når artikkelen ble skrevet. Dvs. at dersom man leser kildelisten til en relevant artikkel, vil man der kun finne forskning gjort før tidspunktet når den aktuelle artikkelen ble skrevet. Den aktuelle artikkelen kan likevel være en kilde for å finne forskning gjort etter den artikkelen ble skrevet. Figuren under viser et søkeresultat fra Google Scholar.

  

  Dette er en svært viktig artikkel når det kommer til metakognisjon og selvregulert læring, noe som kan kan se ved at den er sitert av over 17000 andre artikler. Hvis man trykker på "cited by" vil man få en liste over artikler som har sitert denne artikkelen. Denne listen kan være en ny kilde for å finne relevant forskning. La oss anta at det nettopp er forskning innenfor metakognisjon og selvregulert læring som man leter etter. Det er da svært sannsynlig at en forskningsstudie innenfor dette temaet har sitert artikkelen til Zimmerman dersom forskningen ble gjort etter Zimmerman publiserte sin artikkel, og vil derfor være i listen over artikler som har sitert Zimmermans artikkel. Hvis man finner en artikkel som man vurderer som svært relevant for sin masteroppgave, kan det å se hvem som har sitert denne artikkelen, være en kilde til annen relevant forskning.

• Liste over relaterte artikler: I figuren over har man ved siden av "cited by" en lenke til en liste over "related articles". Dette er artikler Google Scholar vurderer til å være innenfor det samme eller relaterte områder til den aktuelle artikkelen. Her kan det også være mye relevant forskning å finne.
• NVA: Forskningsartikler og avhandlinger som blir skrevet i Norge, vil bli registert på Norwegian Research Information Repository. Denne siden kan være spesielt nyttig for å finne mastergrads og doktorgradsavhandlinger gjort i Norge. Selv om avhandlinger om relaterte tema ikke skulle være direkte relevante i egen masteroppgave, vil avhandlinger om relaterte tema ofte ha mange byttige kilder i kildelisten. NB: søk på både norsk og engelsk. Mens masteravhandlinger ofte er skrevet på norsk, vil doktorgradsavhandlinger ofte være skrevet på engelsk.
• Ordinære søkemotorer: Tradisjonelle søkemotorer som "Google" og Duckduckgo" kan også være et verktøy for å finne relevante kilder. Disse vil derimot ofte være mer nyttige for å finne kilder som ikke er forskningsartikler. Dette kan være spesielt relevant i en utviklingsorientert master, f.eks., for å undersøke hva som er utviklet av liknende ressurser som man skal utvikle selv.
• KI-modeller: Det er også mulig å bruke ChatGPT, Copilot og liknende KI-verktøy som hjelp til å finne forskning. Med slike KI-verktøy har man mulighet til å være litt mer spesifikk i hva man søker etter, f.eks. ved å be KI-verktøyet finne forskning innenfor et snevert fagområde, eller også stille mer direkte spørsmål hva forskning har vist innenfor ulike tema. Dette kan være nyttig for å finne forskning man gikk glipp av ved de andre metodene nevnt over. Det er også mulig å gjøre KI-assisterte søk i Google Scholar ved å trykke på "Labs" på forsiden til Google Scholar (se bildet under).

  

  NB: Ofte vil KI gi en oppsummering av artiklene man finner. Pass på å ikke stole blindt på det som står i oppsummeringene. Siden KI kan ta feil, må man alltid verifisere innholdet ved å lese de faktiske artiklene. KI kan også gå glipp av viktige nyanser i artikler. Man må også passe på at kildene KI finne rfaktisk er ekte.

• Tenk utenfor boksen: Hva slags forskning er det egentlig som er relevant? Ofte vil man tenke at dersom man skal fokusere på matematisk modellering på småtrinnet, er det kun forskning gjort på norske elever innenfor matematisk modellering på klassene 1-4 som vil være relevant. Ofte vil det derimot være vanskelig å finne mye forskning innenfor nøyaktig den samme konteksten som man selv skal fokusere på. Det er derfor viktig å tenke litt bredere i hva som kan være relevant forskning. Man burde tenke bredt med tanke på:
  • Land: Det meste av forskning i forskningsfeltet vil være gjort utenfor Norge og det er ikke sikkert det engang er gjort noe relevant forskning på norske elever innenfor akkurat det temaet man skal fokusere på. Det er derfor viktig å også se på forskning gjort utenfor Norge. Det er uproblematisk å henvise til forskning gjort utenfor Norge, men samtidig burde man være litt oppmerksom på f.eks. kulturelle forskjeller mellom landene og andre aspekter som kan påvirke hvor representative resultatene vil være for norsk skole. At det er store forskjeller betyr derimot ikke at man ikke kan bruke forskningen, men det betyr at man må ta dette i betraktning i hvordan man henviser til denne forskningen og hvordan man relaterer denne forskningen til en norsk kontekst.
  • Trinn: Selv om man skal fokusere på noen bestemte trinn, vil forskning gjort utenfor disse trinnene også være relevante. F.eks. dersom man vil undersøke hva forskning har vist at elever på trinn 1-4 er i stand til å få til innenfor matematisk kompetanse, vil forskning gjort på andre trinn også være relevante. F.eks. hvis forskning har vist at barn i barnehage har vist en viss kompetanse innenfor elementer av matematisk modellering, vil det være rimelig å anta at dette vil også være en kompetanse man kan forvente av elever på småtrinnet. Hvis forskning har visst en kompetanse i matematisk modellering hos elever i femte trinn, kan det være rimelig å anta at elever i fjerde trinn muligens ikke er altfor langt unna. Hvilke trinn som vil være relevant å se på, vil avhenge av hva slags tema ser på, og om det er snakk om matematisk kompetanse, eller f.eks. sosiomatematiske normer, holdninger og motivasjon i matematikk osv. Her må man gjøre en vurdering.
  • Tid: Relevant forskning trenger ikke nødvendigvis være ny forskning. Ofte vil man søke etter forskning som er gjort de siste årene for å vite hva som er "state of the art" innenfor et bestemt tema. Dette vil være viktig innenfor tema hvor det er skjedd store endringer de siste årene, f.eks. bruk av KI i skolen. I svært mange tilfeller vil derimot eldre forskning være like relevant om nyere forskning. Det er derfor viktig å ikke tenke at en forskningsstudie er "utdatert" bare fordi det er en stund siden forskningen ble utført. Innenfor noen områder har det kanskje blitt gjort mye forskning de siste årene, mens andre områder kan eldre forskning være like aktuell som nyere. På lik linje med at man må vurdere kulturforskjeller og liknende når man vurderer forskning gjort utenfor Norge, må man også vurdere konteksten i tidsperioden forskningen ble gjennomført. Forskning gjort på elevers bruk av mobiltelefoner på 2000-tallet, vil ikke gjenspeile hvordan dagens elever bruker mobiltelefoner. Det betyr ikke at forskning på elevers bruk av mobiltelefoner på 2000-tallet ikke er relevant, f.eks. hvis man vil belyse hvordan bruken av mobiltelefoner har endret seg fra 2000-tallet.
  • Tema: Anta at fokuserer på bruk av rollespillet Dungeons & Dragons i undervisning av matematikk. Det vil da være naturlig å inkludere "Dungeons & Dragons" når man søker etter relevant forskning. Det er derimot også viktig å tenke litt bredt når det kommer til tema. Ofte kan et tema ha relaterte tema eller der dette går under et mer generelt område som det er relevant å inkludere i sitt søk. F.eks. kan bruk av rollespill, gamification av undervisning, eller bruk av spill generelt være relaterte tema man kan søke på for å få en bredere forståelse for det temaet man skal fokusere på. I eksemplet med matematisk modellering, har man mange relaterte tema som problemløsing, utforsking og matematisk anvendelse som det vil være svært relevant. Å gå bredere når det kommer til temaet, vil kunne gjøre at du forstår det aktuelle temaet bedre siden man får en bredere forståelse for relaterte tema som det aktuelle temaet bygger på.
  • Fag: Det kan også være aktuelt i noen sammenhenger å se på andre fag enn matematikk. F.eks. hvis kan forskning gjort på bruk av Dungeons & Dragons eller rollespill generelt i andre fag enn matematikk gi en forståelse for hvordan lærere opplever å bruke dette i klasserommet, slik som hvor lang tid det tar å implementere og hvordan elevene opplever bruken. Disse resultatene må man så klart vurdere i lys av sitt eget fag, og hvor relevant det er å se på andre fag enn matematikk.

Hvordan lese forskningsartikler og få oversikt

Når man først begynner å søke på fagartikler, vil man fort komme over tusenvis av artikler. Å få en oversikt over forskningen gjort på et bestemt tema, kan i mange tilfeller føle ut som en uoverkommelig oppgave. Det er derfor viktig at man er strategisk i hvordan man leser forskningsartikler. Det er sjeldent en god ide å prøve å lese alle artikler man finner fra A til Å. Start med å vurdere titlene på artiklene for å vurdere hvorvidt en artikkel virker relevant. Målet er nå å laste ned artikler som virker relevante. Ofte ser man dette rett fra tittelen. Andre ganger kan det hende man må se kjapt på abstraktet (sammendraget i starten av en artikkel som står mellom tittelen og introduksjonen) for å vurdere hvorvidt en artikkel virker relevant.

Når man har lastet ned et sett med artikler man vil studere nøyere, begynner man igjen med å lese abstraktet, men nå høyere. Virker det som en relevant artikkel, går man videre. Hvis ikke, hopp til neste artikkel. Deretter er det lurt å lese introduksjonen til artikkelen. Marker viktige deler av artikkelen mens du leser og ta notater. Hvis artikkelen er relevant, vil dette gjøre det lettere å vurdere hva som var relevant i ettertid. I mange artikler er det mye nyttig å hente i introduksjonen og hvordan de henviser til tidligere studier. Deretter hopper man rett til konklusjonen for å vurdere hvorvidt dette er en artikkel det er verdt å lese nøyere, eller om man kan hoppe til neste artikkel. Ved å bruke denne strategien, sparer man tid ved at man ikke bruker unødvendig tid på å lese artikler som ikke vil ha noen relevans for masteroppgaven. Det kan derimot kreve litt trening å klare å identifisere artikler det er verdt å gå videre med og hvem man vurde hoppe over.