Innledning

Fagplanen for tre-årig bachelorutdanning som førskolelærer ved Høgskolen i Telemark bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04.03. Planen er et forpliktende dokument som lærere og studenter sammen skal utvikle et godt førskolelærerstudium på grunnlag av.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse

Mål for studieprogrammet

Denne emneplanen for treårig førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark bygger på

Rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

03.04.03. Fagplanen er et forpliktende dokument som lærere og studenter sammen skal

utvikle et godt faglærerstudium på grunnlag av.

Å være førskolelærer/pedagogisk leder er en ansvarsfull, mangfoldig og krevende jobb. Dette

innebærer å kunne legge til rette for og lede pedagogisk arbeid for barn, være konstruktiv

leder og en reflektert samarbeidspartner for kollegaer, foreldre og ulike samarbeidsinstanser.

Utdanningen består av en rekke fag, som sammen skal danne en helhetlig

førskolelærerutdanning. Denne skal bidra til å utvikle studentens faglige-, didaktiske-, sosiale-

, endrings-, utviklings- og yrkesetiske kompetanse. Det ligger mange utfordringer både fysisk

og psykisk i det enkelte fag og faggruppe. Den enkelte student må delta aktivt i alle deler av

utdanningen. Vi legger vekt på å utvikle studentens selvstendighet, kreativitet, evne til

refleksjon og ledelse. Vi forventer derfor at du som førskolelærerstudent bruker studietiden

aktivt i basis- og kollokviegrupper, stiller spørsmål og reflekterer over pensumstoff,

undervisning og aktiviteter. Lærerne skal også være veiledere gjennom studiet, men det er den

enkelte students ansvar å benytte dette. Studiet gir kompetanse for arbeid med barn i

barnehage og 1. klasse på småskoletrinnet.

Høgskolen i Telemark har som formål å utdanne førskolelærere som:

- kan møte barn, foreldre og kollegaer i dagens og morgendagens samfunn

- har god evne til å kommunisere, både muntlig og skriftlig

- kan bruke teoretisk kunnskap i praksis

- har evne til fleksibel og kreativ tenkning

- har evne til å lede barn og voksne

- behersker IKT som kommunikasjonsverktøy og til innhenting av kunnskap

- har yrkesstolthet

- ivareta det flerkulturelle perspektivet (i barnehagen)

I førskolelærerutdanningen legger vi vekt på:

- å fremme studentens personlige vekst og utvikling

- praksis som kunnskapskilde i studiet

- nært samarbeid med barnehage

- teoretisk kunnskap

- kunnskap om det kulturelle mangfold

- tverrfaglig arbeid

Profesjonsutdanning

Førskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der studentens arbeid gjennom hele

studiet retter seg inn mot yrket som førskolelærer/pedagogisk leder/styrer. Studiet består av en

kombinasjon av fag- og fagdidaktiske studier, pedagogikk, veiledet arbeid i praksisbarnehage

og småskole. Tverrfaglige tema/emner skal skape helhet i yrkesutdanningen. Det som sikrer

profesjonsutdanningen for førskolelæreren er følgende:

Pedagogikkfaget skal primært gi studentene kunnskap om barns utvikling, trivsel og læring.

Faget vil dessuten bidra til at den enkelte student får erfaringer med å planlegge og legge til

rette for god sosial utvikling og personlig vekst for det enkelte barn og barnegruppen. Dette

skjer ut ifra kunnskap om den generelle didaktikken, undervisningslæren, som både i innhold

og arbeidsmåter først og fremst er rettet mot arbeid i barnehagen, men også 1.årstrinn i

grunnskolen.

I fagstudiene skal studentene få god fagkunnskap og lære seg til å sette denne kunnskapen i

sammenheng med det enkelte barn og barnegruppas behov i forhold til alder og utvikling.

Studiene skal også utvikle den enkeltes students evne til å se faglige kunnskaper som en del

av det enkelte barns helhetlige utvikling.

Fagdidaktikk skal inngå i alle fag. Fagdidaktikkens oppgave er å vise hvordan faglige

kunnskaper kan knyttes til utviklingsnivå og være en del av en helhetlig tenkning i forhold til

det enkelte barn og barnegruppas forutsetninger. I fagdidaktikken drøftes fagets egenart,

innhold, arbeidsmåter og mål, slik at studentene settes i stand til å vurdere det faglige

innholdet som er anvendbart og utviklende for barn fra 0-7 år.

Alle emnene i førskolelærerutdanningen forholder seg Barnehageløftet. Grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle og grunnverdier i lærerprofesjonen ses i sammenheng med Rammeplan for barnehagen (R06).

Praksisopplæringen omfatter 20 uker, der målet er en praksisnær profesjonsutdanning.

Studenter, øvingslærere, praksisbarnehager og høgskolens lærere har et felles ansvar for å

legge til rette for hensiktsmessig samhandling mellom praksisopplæring og annen

undervisning. Det foreligger en egen plan, ”Plan for praksisopplæring”, for denne delen

av undervisningen i studiet.

Videre studiemuligheter

For å kunne søke Mastergradsutdanning etter fullført førskolelærerutdanning, må du være bevisst på valg av fordypningsenheter og omfang av disse. Søk studieveiledning, slik at du får hjelp til å foreta det riktige valget for deg.

HiT har følgende Masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, Kroppsøving, idrett og friluftsliv, Kulturstudier, Miljø og helsevern og Tradisjonskunst.

Avdeling for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning har høy kompetanse innenfor:

• estetisk virksomhet, med mulighet for påbygging til Mastergrad i formgiving, kunst og håndverk v/avd Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning i Høgskolen i Telemark
• fysisk fostring og naturfag, som kan ha betydning for en Mastergrad i kroppsøving, idrett og friluftsliv v/avd Allmenne fag i Høgskolen i Telemark.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Valgfag Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30DRAMA Drama 30,00 V 30MUSIKK Musikk 30,00 V 30FORM Forming 30,00 V 30UTEFAG Utefag 30,00 V 30SMÅB Småbarnspedagogikk 30,00 V 30ORGL Organisasjon og ledelse 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) 45PD130 Pedagogikk 45,00 O 10 10 7,5 7,5 10 10FPMAT Matematikk 10,00 O 5 5       10FPDRA Drama 10,00 O 5 5       10FPFO Forming 10,00 O 5 5       10FPMUS Musikk 10,00 O 5 5       15FPNO Norsk 15,00 O     7,5 7,5   15FPFYS Fysisk fostring 15,00 O     15     15FPNAT Naturfag med miljølære 15,00 O       15   10FPSF Samfunnsfag 10,00 O         10 10FPKRL Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 10,00 O         10 Sum: 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Førskolelærerutdanning er en 3-årig utdanning som fører fram til Bachelorgrad på totalt 180 studiepoeng. Utdanningen kvalifiserer først og fremst for pedagogisk arbeid i barnehage, men er også godkjent for tilsetting i 1.klasse på småskoletrinnet samt i institusjoner med barn på tilsvarende utviklingstrinn (0 – 7 år).

Fagene i studiet skal bygge opp om en helhetlig utdanning, og bidra til å utdanne kompetente førskolelærere. Praksis er til sammen 20 uker i løpet av studiet. Alle fag skal involvere seg i forhold til praksis, og sørge for at studentene har kompetanse til å møte hverdagen i barnehagen. I studieporgrammet vil det også bli gitt innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 studiepoeng, fra de ulike fagene.

For å ivareta den enkelte student skal det være en kontaktlærer i hver klasse. Kontaktlærer-funksjonen skal ivaretas av en lærer i faget pedagogikk, slik at kontinuiteten gjennom studiet blir best mulig for studenten.

Studieløpet som går med en progresjon på 75% pr år innebærer at det skal gjennomføres 45 studiepoeng hvert studieår.

Tverrfaglig tema/emne

Temaet skal være ”den røde tråd” gjennom studieåret. Alle fag på årstrinnet skal bidra til å belyse temaet. Praksisbarnehagene skal være viktige samarbeidsarenaer i temaarbeidet. Hvert studieår skal inneholde ett obligatorisk arbeid på 3 uker, hvor alle fag er involvert. Arbeidet skal evalueres med bestått/ikke bestått.

Som en innledning til og et første møte med førskolelærerutdanningen er det naturlig at studentene blir kjent med en førskolelærerers ulike ansvars- og arbeidsoppgaver, barnehagen som institusjon i samfunnet og barnets hverdagsliv i barnehagen.

Tema 1.studieår: Barnet, førskolelæreren og barnehagen i samfunnet.

Lek har stor betydning for barnets utvikling, trivsel og læring. Barn lærer i ulike situasjoner, barn-barn og barn - voksen. I andre studieår skal studentene ha praksis både i småskole og barnehage. Lek står i fokus både i småskole og barnehage.

Tema 2.studieår: Lek, læring og sosialt samspill.

I siste studieåret vektlegges ledelse og barnehagen som en god utviklings- og læringsarena for barn. Studentene har gjennom de to første studieårene skaffet seg kunnskap og erfaring både gjennom teori og praksis. Det siste studieåret må studentene bevisstgjøre seg på den pedagogiske lederrollen og hvordan de selv kan være med å skape en ”god barnehage” for barnet, foreldrene og personalet.

Tema 3.studieår: Den pedagogiske lederen og ”den gode barnehage”.

På tvers av avdeling EFLs lærerutdanninger blir det arrangert temadager:

• 1.årstrinn Yrkesetisk kompetanse - ”Rusproblematikk”
• 2.årstrinn Faglig- og sosial kompetanse - ” Foreldresamarbeid”
• 3.årstrinn Faglig kompetanse – ”Omsorgssvikt”

Samarbeidspartnere

Avdelingen har en samarbeidsavtale med Telemarksgalleriet. Denne gir alle studenter og tilsatte fri adgang, med registrering, til alle utstillinger. Galleriets utstillinger kan brukes på tvers av fag i ulike sammenhenger i utdanningen.

IKT

Avdelingen bruker ClassFronter som arbeidsredskap, og studentene får innføringskurs i dette verktøyet. I ”Fleksibel førskolelærerutdanning” er ClassFronter et verktøy som brukes som supplement til undervisning på studiestedet. Studenter og lærere i den ordinære førskolelærerutdanningen skal bruke ClassFronter til oppgaveskriving, innlevering og faktaprøver.

Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM)

Denne opplæringen vil bli prioritert med vekt på forebyggende og forberedende arbeid i barnehagen. I tillegg vil studentenes kunnskap om grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring rettes inn mot barn i 1.klasse på småskoletrinnet.

Fagene norsk og matematikk vil ha et særlig ansvar for å formidle og legge til rette for studentenes kunnskapstilegnelse, mens pedagogikk supplerer med kunnskap av mer generell art.

Internasjonalisering

Studiemodellen er organisert slik at studentene har mulighet for å ta 30 studiepoeng (ett semester), ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. I tillegg er Høgskolen i Telemark med i NORPLUS, som gir studentene anledning til å studere inntil 3 måneder ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen.

Det er mulig å ta praksis i utlandet og denne praksis vil fortrinnsvis foregå i 3. året.

Tiltak for minoritetsspråklige studenter.

Rammeplanen for lærerutdanningen slår fast at skoler og barnehager har behov for den kompetansen studenter med annet morsmål enn norsk kan bidra med. Samtidig kan minoritetsspråklige studenter ha behov for forsterket opplæring når det gjelder muntlig og skriftlig kommunikasjon og fagforståelse. Ut fra individuelle behov hos denne studentgruppa kan høgskolen tilby ekstra støtte innenfor disse fagområdene for å bidra til at utdanningen kan fullføres. Det kan gis fritak for prøve i en av målformene i norsk i samsvar med §7 i forskriften til rammeplanen.

Studenter som kommer fra utlandet på utveksling til HiT/EFL får tilbud om et innføringskurs i norsk på 50 timer.

Fritak/tilrettelegging

Studentene må følge den til enhver tid gjeldene fagplan for førskolelærerutdanning ved HiT. I deler av studiet er det krav om obligatorikk, disse blir sett på som ufravikelige. En student som har strøket i en praksisperiode, kan fortsette ut studieåret, men kan ikke fortsette studiet på neste årstrinn før praksisperioden er bestått. Innpassing av fag fra andre studiesteder, vil bli behandlet i forhold til gjeldende regler for studiet. Tilrettelegging for studenter med ulike funksjonshemminger, vil bli fulgt opp i forhold til nasjonalt vedtatte regler.

Utadrettet virksomhet

”Åpen dør”, arrangeres av Institutt for forming og formgiving hvert år. Dette er et utadrettet arrangement, der alle studier innenfor instituttet er involvert. Førskolelærerutdanning deltar i denne temadagen. Tema for Åpen dør legges tidlig i studieåret. Ved avdelingen arrangeres også Forskningsdagene.

Arbeids- og læringsformer

Studenten møter en rekke arbeidsformer som er beskrevet i fagenes ulike planer. Gjennom hele studiet må student, studentgruppe og lærerteam søke å skape en sammenheng mellom teoretisk kunnskap, praksis og didaktisk refleksjon.

Arbeidsformene vil veksle mellom:

• Selvstudium, hvor studenten tar ansvar for egen læring.
• Gruppearbeid, vektlegges for å styrke studentens evne til å samarbeide i framtidige team i yrkeslivet.
• Prosjektarbeid. Studenten skal opparbeide kompetanse i prosjektarbeid, fordi dette er et viktig redskap i endrings- og utviklingsarbeid.
• Veiledning stimulerer refleksjonsevnen og gir personlig vekst og utvikling. Veiledning er et viktig redskap i utøvelse av rollen som pedagogisk leder.
• Forelesning formidler kunnskap.
• Praksis

Undervisningen vil skifte mellom de ulike formene, og det vil også bli gitt veildning og arbeidsoppgaver på Classfronter. Studentene vil utarbeide læringsmål og delta i læringssamtaler. Lærestoffet bearbeides i basisgruppene.

Arbeidskrav

• det blir stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs. Dette blir beskrevet i det enkelte fags planer og/eller i semesterplanene.
• i forbindelse med vurdering og eksamen vil fagplanene ha beskrivelse av krav til gjennomført, bestått og godkjent arbeid.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse kan få konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Skikkethet

Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. (Jfr. Forskrift om skikkethet.)

Veiledning

Studentene har krav på veiledning i forhold til praksis, det enkelte fag og studiet som helhet. Studenten har plikt til å ta imot veiledning i de situasjoner og det omfang som fagplanen fastsetter. I tillegg vil semesterplanene være førende dokumenter.

Studentmedvirkning

Studentene skal gjennom årstrinnsmøter, studieutvalg og i studentorganer kunne bidra til å fornye, endre og forbedre sin egen studiesituasjon. Ledelsen og den enkelte lærer skal oppfordre og stimulere studentene til å delta i utviklingen av studiet som en helhetlig profesjonsutdanning. Gjennom studieutvalgene har studentene spesielt mulighet for å sette fokus på det enkelte fags bidrag til å utdanne førskolelærere.

Alle studenter har ansvar for å bidra til at studiesituasjonen blir positiv og lærerik, gjennom å delta aktivt i undervisnings- og læringssituasjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæring i barnehage og skole

Praksisopplæringen er en svært viktig del av utdanningen til førskolelærer. I praksis skal studenten vise om han/hun mestrer:

• samspill med barn og voksne
• ledelse av barn og voksne
• veiledning som arbeidsform for faglig og personlig utvikling
• hverdagen i barnehagen
• å omsette og bruke teori i praksis

Praksisperiodene i barnehage er fordelt over alle de tre studieårene. Kravene til mestring vil øke i takt med studieprogresjonen.

Studieår	Praksis
3. år	5 uker barnehage + 1 uke etter avtale
2. år	2 uker små-skole + 5 uker barnehage
1. år	6 uker barnehage + 1 uke etter avtale

1 uke praksis – ”flytende” etter avtale

Gjennom hele studiet skal faglærerne legge til rette for samarbeid med praksisbarnehager. Praksisbarnehager er barnehager hvor studenter og lærere kan arbeide med faglige problemstillinger utenom de ordinære praksisperiodene for å observere, foreta intervjuer, prøve ut forestillinger og lignende.

Alle fag skal bidra til å forberede studentene på praksisperiodene og de arbeidsoppgavene som en utdannet førskolelærer skal beherske. Pedagogikk skal ha et særlig ansvar for å koordinere og følge opp praksis.

Det er utarbeidet egen ”Plan for praksis”.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og speiler arbeidsformene i studiet. Det vil si at de er av både praktisk og teoretisk art og har fagspesifikke særtrekk. Ulike dokumentasjonsformer skal sikre studentaktive læringsformer med et faglig forsvarlig nivå ved å gi trening i å begrunne, dokumentere og presentere.

Muntlig framføring individuelt og i gruppe skal gi selvinnsikt, selvstendighet og evne til samarbeid. I tillegg skal dette trene studentene til deres framtidige lederrolle.

Mappevurdering vektlegger dokumentasjon som et arbeidsredskap over en periode. Dette vil være en god parallell til arbeidet i barnehagen, for å dokumentere enkeltbarnets og barnegruppas kompetanse og opplevelser.

Skriftlig besvarelse individuelt og i gruppe skal trene studentene i å uttrykke seg skriftlig. I yrkesutøvelsen ligger det krav og forventninger om utarbeiding av dokumenter. Trening i å uttrykke seg skriftlig skal derfor vektlegges gjennom utdanningen.

Forestilling benyttes ofte i barnehagen. Den representerer en arbeidsform som kan brukes på ulike måter i barnehagen.

Utstilling skal gi studentene kunnskap om dokumentasjon, som er en sentral del av kvalitetsutviklingen i barnehagen.

Arbeids- og vurderingsformene skal avspeiles i studiet som helhet, fordi de er viktige elementer i profesjonsutdanningen. Det enkelte fags plan beskriver hvilke arbeids- og vurderingsformer som brukes. Det skal angis kriterier for vurdering.

Vurdering av praksisopplæringen er beskrevet i praksishåndboka.

Studenter med særskilte behov i forbindelse med eksamen kan søke om lengre tid og bruk av hjelpemidler. Søknaden må være dokumentert.

Karakterskalaen er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste karakter for bestått. Det kan gis karakteren Bestått/Ikke bestått, der Ikke bestått tilsvarer bokstavkarakteren E.

Det vises for øvrig til eksamensreglement for Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.