Innledning

Digital mediedesign er et fagområde som har stor samtidsaktualitet. Studiet arbeider hovedsakelig med skjermbaserte prosesser i digitale- og medieproduksjoner. Et stort og bredt fagområde som omfatter prosesser som foregår på datamaskiner innen arbeid med grafiske, 3D og audio-visuelle fagområder. Digital mediedesign har som mål å dekke nye områder i det digitale mediefeltet. Sosiale medier, nettbrett, mobile medier, 3D og annet ny digitalbasert teknologi er områder som dekker holdninger og kunnskaper i det nye mediesamfunnet. ”Digital mediedesign 2” er et årsstudium delt i fire emner. I tillegg til å ta fire emner som samlet gir 60 studiepoeng, kan kandidater melde seg på enkeltemne som er på 15 studiepoeng.

Målgruppe og opptakskrav

Søkere skal ha grunnleggende kunnskap i bitmap- og vektorbaserte programmer som Adobe Photoshop og Illustrator, programmer for webdesign som Adobe Dreamweaver og programmer for videoredigering som Adobe Premiere Pro. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Mediekompetanse betegnes her som en viktig ferdighet i dagens skole. Selv om lærere er en sentral målgruppe for studiet, er også andre velkomne til å søke. Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Studiet bygger på kunnskaper og ferdigheter som er utarbeidet i 4 emnene i Digital mediedesign 1.

Mål for studieprogrammet

Digital mediedesign 2 har som formål:

• å øke studentenes mediekompetanse
• å utvikle studentenes ferdigheter i medieproduksjon
• å utvikle studentens kunnskaper om mediekommunikasjon

Videre studiemuligheter

• kompetansegivende videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning
• del av en flerfaglig bachelor
• del av grunnlag for opptak til faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk
• del av grunnlag for opptak til masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk

Yrkesmuligheter:

• Grafisk og spill bransje
• Film og tv-bransjen
• Aviser, forlag og mediebedrifter

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

• har grunnleggende kunnskap om medienes historie og opprinnelse
• kan planlegge et undervisningsopplegg om medier
• har grunnleggende kunnskap om multimediale uttrykk og særpreg

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge et undervisningsopplegg gjennom medier

• kan vise til kreative ferdigheter gjennom besvarelsene av de gitte arbeidskravene

Generell kompetanse

Kandidaten

• kjenner til etiske problemstillinger knyttet til medieproduksjon
• kan tilegne seg grunnleggende innsikt i mediekritikk

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emnene i Mediedesign 2 har et omfang på 15 studiepoeng hver, og er organisert som et nettbasert studium med samlinger. Hvert emne har et omfang på ca 380 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer til samlinger, forelesninger og veiledningstimer. Studiet åpner opp for campusstudenter.

Dette årsstudiet består av følgende emner. Kandidaten kan velge Studentbedrift eller Digital mediekompetanse som fjerde emne i studiet:

Internasjonalisering

Ingen

Arbeids- og læringsformer

Studiene organiseres som nettbasert undervisning med samlinger. Campusstudenter vil kunne følge undervisningen. Det vil bli videomediert undervisning, seminar og veiledning. Lærere og studenter vil kunne legge ut bilder, besvarelser og andre dokumenter samt linker til andre internettadresser. Studentene får opplæring i bruk av plattformen. Kommunikasjonen mellom student og høgskole foregår via Internett. Studentene må ha tilgang til datamaskin med tekstbehandling, e-post og Internett og spesifikke programmer for hvert emne. Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og refleksjon. Det vil bli gitt undervisning, foredrag eller forelesningsnotater. Det blir satt arbeidskrav for deltakelse og innleveringsoppgaver. Studentene oppfordres til å danne grupper i studietiden. Høgskolen vil være behjelpelig med å sette sammen hensiktsmessige studentgrupper.

Studiet har et omfang på ca. 1600 timer derav ca 300 timer til samlinger, forelesninger, og veiledningstimer.

Forholdet mellom teori/praksis

Det er ikke praksis i dette studieprogrammet

Vurderingsformer

Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon.

I hvert emne skal studentene levere individuelle- og gruppeoppgaver. Besvarelser sendes faglærer for godkjenning/kommentering til oppsatte frister.

Alle oppgavene som inngår i hvert emne, må være bestått for å få vitnemål.

Eksamen består av en individuell prosjektoppgave med gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som dårligste karakter for bestått.

Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Skikkethet

Det er ikke skikkethetsvurdering i dette studiet

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.