388 Økologi og naturressurser, bachelor
Innledning
Det biologiske mangfoldet på jorden har aldri vært større enn i dag, men samtidig ødelegges dette mangfoldet i et tempo som aldri tidligere har vært registrert i jordens 4.5 milliarder lange historie. Menneskelig aktivitet slik som habitatødelegging, habitatfragmentering, overbeskatning av populasjoner, innføring av fremmede arter, og forurensning på både lokal og global skala er i dag med på å true leveområdene til både planter og dyr. Samtidig ser vi at antall mennesker på jorden stadig øker, noe som vil legge et enormt press på naturen og de ressursene som finnes der. For å kunne forvalte naturen på en bærekraftig måte som gagner både mennesker, planter og dyr vil det i fremtiden være behov for personer med god økologisk kunnskap om både det akvatiske og det terrestriske miljø. Dette studiet vil gi kandidatene en god økologisk basis for å kunne jobbe med problemstillinger rettet mot en bærekraftig forvaltning av naturen.
Målgruppe og opptakskrav
Bachelorstudiet i Økologi og naturressurser er spesielt rettet mot søkere som ønsker å jobbe med naturforvaltning, bærekraftig ressursforvaltning eller bevaringsbiologi. Studiet er også relevant for de som ønsker å gå videre med en forskerutdanning innen økologi.
Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse.
Mål for studieprogrammet
Studenter med fullført bachelorstudium i Økologi og naturressurser skal ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap for å kunne jobbe med dagens og fremtidens problemstillinger innen økologi og natur/ressursforvaltning. De vil ha god kjennskap til abiotiske og biotiske prosesser og mekanismer i både det akvatiske og det terrestriske miljø, noe som gir kandidatene en bred kunnskapsbasis.
Studiet gir først og fremst kompetanse innenfor natur- og ressursforvaltning, og studentene vil kunne egne seg for jobber i både det offentlige (Fylkesmannens miljøvernavdeling, osv.) og det private. Aktuelle jobber vil for eksempel være viltforvalter, fiskeforvalter, ressursforvalter, miljørådgiver, fjelloppsynsmann, osv.
Læringsutbytte
Etter fullført bachelorstudium i Økologi og naturressurser skal studentene ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
* Kunnskap om det biologiske mangfoldet i norsk natur
* Bred kunnskap om fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i ulike økosystem
* Inngående kunnskap om det økologiske samspillet mellom individer, populasjoner og arter, og miljøet som omgir dem
* God kjennskap til det offentlige lovverket innen naturforvaltning og arealplanlegging
Ferdigheter:
* Kunne anvende sin faglige kompetanse til å treffe begrunnede valg og beslutninger innen teoretiske og praktiske problemstillinger
* Ha evne til å reflektere over egne faglige beslutninger og justere seg ved behov
* Kunne finne, vurdere og henvise til faglig informasjon og fremstille dette både skriftlig og muntlig
* Kunne bruke relevant offentlig regelverk i forvaltningsoppgaver, planlegging og konsekvensutredninger
* Kunne håndtere verdiladete og kontroversielle spørsmål rettet mot bruk og forvaltning av natur og miljø
Generell kompetanse:
* Ha et godt grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement innenfor de relevante fagområdene
* Kunne formidle sentralt fagstoff, ulike verdisyn og erfaringer skriftlig og muntlig, både til allmennheten og innenfor faglige sammenhenger
* Kunne planlegge og gjennomføre varierte faglige arbeidsoppgaver og prosjekt alene eller som deltaker i en større gruppe
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Emnetabell Økologi og naturressurser, bachelor
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valgemner Emner merket V kan skiftes ut med andre, som enten er forhåndsgodkjent eller kan godkjennes etter søknad. Dette skal avklares med instituttet. Andre emner enn de som står oppført nedenfor er normalt ikke koordinert timeplanmessig med hverandre, slik at eventuelt bytte må studenten undersøke i god tid. Vi anbefaler sterkt at studenter som ikke har matematikk i grunnutdanningen, velger 4100 Matematikk for økologar. Dette emnet er et praktisk rettet redskapsfag som gir studentene nødvendige forkunnskaper som de vil ha bruk for i mange av de andre emnene i studiet. Emnet Project Assignment er også mulig å velge i 5. semester. I enkelte valgemner kan undervisning være på engelsk, dersom det er utenlandske studenter som melder seg på emnet. Eksamensbesvarelser eller obligatoriske semesteroppgaver vil alltid kunne leveres på norsk. Forbehold: I spesielle tilfeller kan et valgemne i emnetabellen under bli byttet ut med et annet emne. Dette vil eventuelt skje i samråd med studentene og på en slik måte at det faglige nivået blir opprettholdt. |
Første studieår gir grunnleggende kunnskap om biologi, økologi, geologi og klima. I andre og tredje studieår blir det gitt en mer detaljert og omfattende undervisning innen fagområdene økologi og forvaltning. Tredje studieår består av tre obligatoriske emner (Ferskvannsfisk og vannressursforvaltning, Alpin økologi, og Bevaringsbiologi), mens resten er frie valgfag hvor studentene blant annet kan fordype seg innen økoturisme og digitale kartdata.
Internasjonalisering
Innenfor studieprogrammet er det mulig å ta 30 studiepoeng (ett semester) ved utdanningsinstitusjoner utenfor Norge. Det finnes samarbeidsavtaler og finansieringsordninger for dette, som studentene bør gjøre seg kjent med. Mer informasjon: http://www.hit.no/nor/HiT/AA-studere-ved-HiT/AA-studere-i-utlandet/Utveksling-fra-HiT/Hvor-kan-jeg-reise/HiTs-avtalepartnere
Arbeids- og læringsformer
Undervisningen er basert på forelesninger, feltkurs, ekskursjoner og laboratorieøvinger. Praktiske prosjekt, der studentene blir fulgt opp med nødvendig veiledning, står sentralt gjennom studiet. Prosjektene gjør studentene godt forberedt til arbeidslivet eller videre studier. Aktuelle arbeids- og undervisningsformer er omtalt i de enkelte emneomtalene.
Fravær inntil 20% fra en obligatorisk del av et emne vil bli akseptert dersom det blir meldt fra om fraværet på forhånd. Ved fravær større enn 20% vil ikke studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha krav på fortrinnsrett til plass på felt-/laboratoriekurset neste gang det blir satt opp.
Forholdet mellom teori/praksis
Kombinasjonen teori og praksis er sentral gjennom hele studiet. Dette gjør at studentene får både den kunnskapen og de nødvendige erfaringene som skal til for å være forberedt til arbeidslivet eller videre studier. Mengdeforholdet mellom teori og praksis varierer (se emneomtaler).
Vurderingsformer
De fleste emnene har en slutteksamen. Mange emner har også en underveisvurdering i form av praktisk eller skriftlig prøve. I mange emner vil også semesteroppgaver, feltrapporter og/eller laboratorierapporter være en del av vurderingen. Kombinasjonen av disse formene for vurdering vil til sammen sikre vurderingen av de kunnskapene, erfaringene og ferdighetene som studentene skal ha etter fullført bachelorløp. Aktuelle vurderingsformer for hvert emne går fram av emneomtalene.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Øyvind Steifetten <Oyvind.SteifettenSPAMFILTER@hit.no> - 14.03.2012