448 Forurensning og miljø, bachelor

Innledning

Svært mange forskere mener at verden i dag står overfor store miljøproblemer som er skapt av menneskets inngrep i naturlige kretsløp. Klimaforandringer, befolkningsøkning, bruk av jord- og vannressurser krever faglig kompetanse for å få til en bærekraftig utvikling. Kunnskaper om ulike typer forurensning og deres effekter blir stadig viktigere innen forvaltning og planlegging i årene framover.

Bachelorstudiet i forurensning og miljø gir kompetanse for å arbeide som miljøkonsulent i offentlig og privat virksomhet. Det dreier seg om oppgaver knyttet til drift av vannverk, kloakkrenseanlegg, avfallsanlegg, miljøstasjoner m.m. Dessuten legges det stadig større vekt på at kommunene kan håndtere godkjennings- og tilsynsoppgaver etter forurensningsloven når det gjelder avfall, støy, radonstråling, forurenset grunn, drikkevann. Tilknyttet dette er også arbeidsmiljøproblematikk, risikovurderinger, byggesaksbehandling og ulike planleggingoppgaver. Arbeid med denne typen oppgaver er også aktuelle i fylkesmennenes miløvernavdelinger og private konsulent- og ingeniørfirmaer.

Det er per i dag svært få andre utdanninger i Norge som dekker disse viktige samfunnsoppgavene.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er lagt opp for studenter med interesse for forebyggende arbeid innen offentlig og privat virksomhet i forbindelse med forurensning av jord, vann og luft og andre spesielle miljøbetingede forhold, som for eksempel støy, inneklima og stråling m.m.

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studiet er en tverrfaglig utdanning og gir innsikt i fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer som kan ha negative effekter på helse og trivsel. Studiet tar sikte på å gi kompetanse i å kunne forebygge slike forhold og derved sikre et godt miljø for nåværende og fremtidige generasjoner. Det gir både grunnkunnskaper innen basale fagområder og praktisk kunnskap i forvaltning og planlegging for å kunne utrede konsekvenser og føre tilsyn med disse forholdene i offentlig og privat virksomhet. Kandidatene skal få kompetanse til å bruke miljølovverk og offentlig regelverk for øvrig i forvaltningsoppgaver og planlegging, og også kompetanse i å bruke digitale kart (geografiske informasjonsystemer GIS) som arbeidsredskap.

Studiet skal legge grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement innen det aktuelle fagområdet og formidle ulike verdisyn i forbindelse med dette. Det skal sette studentene i stand til å håndtere verdiladede og kontroversielle spørsmål knyttet til bruk og forvaltning av natur og miljø.

Videre studiemuligheter

Studiet gir grunnlag for opptak på Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Oversikt over emner
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
4006 Klima, energi og miljø 10,00 O 10          
4100 Matematikk for økologar 10,00 O 10          
4011 Biologi og miljø 1 10,00 O 10          
4012 Biologi og miljø 2 10,00 O   10        
4010 Menneske og natursyn 10,00 O   10        
4009 Naturgrunnlag og landskap 10,00 O   10        
4215 Miljørett og forvaltning 10,00 O     10      
4255 Mikrobiologi 10,00 O     10      
4101 Generell kjemi 10,00 O     10      
4503 Ferskvannsøkologi/Nordic surface waters 10,00 O       10    
4216 Grunnvann og forurensning 10,00 O       10    
4102 Arealforvaltning og kommunal planlegging 10,00 O       10    
4259 Støy og luftforurensing 10,00 V         10  
5700 Digitale geodata 10,00 V         10  
4256 Vannforsyning, avløp og avfall 10,00 V         10  
4257 HMS, Internkontroll, helse- og
miljøforvaltning
10,00 V           10
5702 Geografisk analyse 10,00 V           10
4308 Økotoksikologi 10,00 V           10
4209 Prosjektoppgåve 10,00 V           10
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emner merket V kan skiftes ut med andre, som enten er forhåndsgodkjent eller kan godkjennes etter søknad. Dette bør eventuelt avklares med instituttet så snart som mulig. Andre emner enn de som står oppført ovenfor er normalt ikke koordinert timeplanmessig med hverandre, slik at muligheter for eventuelt bytte må studenten undersøke i god tid. Som alternativ til ovennevnte emner kan nevnes Prosjektoppgave.

Forbehold: I spesielle tilfeller kan et valgemne i emnetabellen over bli byttet ut med et annet emne. Dette vil eventuelt skje i samråd med studentene og på en slik måte at det faglige nivået blir opprettholdt.

Internasjonalisering
Innenfor studieprogrammet er det mulighet til å ta 30 studiepoeng (ett semester) ved utdanningsinstitusjoner utenfor Norge. Vanligvis bør dette gjøres i 5 semester. Det finnes samarbeidsavtaler og finansieringsordninger for dette, som studentene bør gjøre seg kjent med: http://www.hit.no/english/af/administrasjon_boe/internasjonalt_kontor/studier_i_utlandet

Første studieår gir grunnleggende kunnskaper om klimatiske, geologiske og biologiske forhold. I andre og tredje studieår gjennomgås miljøforhold som er sentrale for lokalmiljøet. Sentrale eksempler på slike forhold er grunnvann, overflatevann, vannforsyning, kloakkrensing, avfallshåndtering, støy, inneklima, stråling med mer. Miljølovverk, forskrifter innen miljørettet helsevern og arealplanlegging er også en viktig del av studiet, og bruk av digitale kart (GIS) som er et nødvendig redskap i offentlig planlegging, blir gitt relativ bred plass.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen er basert på forelesninger, feltkurs, ekskursjoner og laboratorieøvelser. Studentene blir fulgt opp gjennom studieløpet med veiledning gjennom arbeids- og undervisningsformer som inkluderer felt- og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjekt, seminaroppgaver, gruppe- og seminarundervisning osv. Det er lagt vekt på praktiske prosjekt i læringsprosessen. De ulike arbeids- og undervisningsformene er omtalt i de enkelte emneomtalene.

Gyldig fravær (sykemelding) inntil 20% fra en obligatorisk del av et emne vil bli akseptert. Ved fravær større enn 20% vil ikke studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha krav på fortrinnsrett

Vurderingsformer

I de fleste emnene vil det være både underveisvurdering og sluttvurdering.
I mange emne vil seminaroppgaver og lignende være del av vurderinga. Aktuelle vurderingsformer går fram av emneomtalene


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Mette Venheim <mette.venheimSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Liang Xiaoli - 14.08.2007