Innledning

Elkraftteknikk omfatter produksjon, transport, distribusjon og forbruk av elektrisk energi. Studiet vil legge vekt på samfunnsmessig optimalisering av elektrisk energi.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. For studenter som er tatt opp til studiet i 2011 og tidligere, vises det til studie- og fagplaner for aktuelle studieår.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen.

Målgruppe og opptakskrav

Relevant yrkesfaglig videregående med læretid i bedrift og fagprøve/svenneprøve eller

Relevant yrkesfaglig/svennebrev etter 3-årig skole med minst 12 mnd praksis etter fagbrev.

Oversikt over relevante fagbrev:
http://www.hit.no/nor/HiT/Studietilbud/Slik-soeker-du/Lokalt-opptak/Y-vei-opptaksregler/Elektro

Mål for studieprogrammet

Her gis det en bred innføring i sentrale emner innen elkraftteknikk. Sikker energitilførsel er ryggraden i et høgteknologisk samfunn. Elkraftingeniøren tar del i denne viktige oppgaven på alle nivåer med strukturert arbeidsmetodikk, dataverktøy og måleinstrumenter.

Elkraftingeniøren er spesielt egnet til oppgaver hos energiforsyningen, elektroentreprenører, elektroteknisk industri og leverandører til disse.

Etter studiet kan kandidaten fortsette på et masterstudium, men da må kandidaten velge Matematikk III som valgemne.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i elkraftteknikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elkraftfaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.

Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elkraftfaglig problemløsning.

Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elkraftteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elkraftfaget.

Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elkraftteknikk, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elkraftfaget og begrunne sine valg.

Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

Kandidaten kan formidle elkraftfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elkraftteknikkens betydning og konsekvenser.

Kandidaten kan håndtere lavspenning og høgspenning etter gjeldende forskrifter.

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.

Fagplanen er basert på fordeling av emner i henhold til kravene i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning FOR 2011-02-03.

TILLEGGSOPPLYSNINGER:

Studenter som velger Studentbedrift må ta emnet Entreprenørskap i 5. semester.

Matematikk III kreves for studenter som skal søke opptak til mastergrad i teknologiske fag.

Det kan søkes om godkjenning av andre emner som erstatning for valgemner. Emner kan være avlagt ved HiT eller ved andre høgre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at valgemnene som velges tilfredsstiller læringsutbyttet for studieprogrammet.

Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er oppmeldt minimum 10 studenter.

Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.

Internasjonalisering

Fakultet for teknologi vektlegger kandidatens mulighet for å ta deler av sitt studium i utlandet og arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Ingeniørutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet. Foruten lærerutvekslinger, forskningssamarbeid og samarbeid om modulutvikling og fagplaner, har fakultetet utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære bachelorstudium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til internasjonale nettverk og bilaterale avtaler. Vi har samarbeidsavtaler med høgskoler og universiteter i Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Tyskland, Ukraina, USA, Kina, Nepal, Sri-Lanka. Studentene i bachelorprogram ved ingeniørutdanningen kan signere læringsavtaler med utenlandske universitet ett eller to semester.

Studieopphold i utlandet anbefales i 4. og/eller 5. semester.

Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha gjennomført ett år i høgre utdanning, ha god progresjon i studiet og oppnådd gjennomsnittkarakter tilsvarende C eller bedre.

Arbeids- og læringsformer

I undervisningen benyttes ulike arbeids og læringsformer: Klasseromsundervisning, laboratorieundervisning, samt bruk av dataverktøy. Bachelorutdanningen ved Fakultet for teknologiske fag er prosjektorientert. Det vil si at en del emner undervises som prosjekt eller har prosjekt som en del av et større emne. Dette er en pedagogisk metode som gir utvidet ansvar for egen læring og erfaring med problemanalyse, informasjonshenting og problemløsning. Det arbeides i grupper, og ofte i nært samarbeid med lokalt næringsliv.

Det legges også opp til ekskursjoner til nærliggende industri og besøk av gjesteforelesere som har erfaring fra næringslivet.

Forholdet mellom teori/praksis

Bacheloroppgaven skal forankres i kandidatens undervisningsemner de fem foregående semestrene. Kandidatene skal integrere tidligere ervervede kunnskaper og vise at de evner å tilegne seg ny kunnskap i løsning av en ingeniørfaglig problemstilling. Dette arbeidet skal vise kandidatenes evne til å jobbe selvstendig i team. Det er spesielt viktig at oppgaven ses i et helhetsperspektiv. Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.

Det er mulig å velge Studentbedrift istedenfor en teknisk bacheloroppgave. Her får kandidaten utviklet evner innen innovasjon og entreprenørskap. I studentbedrift skal kandidaten utvikle og realisere en forretningsidé, starte, drive og avslutte en bedrift.

Vurderingsformer

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark (15. desember 2005) gjelder for alle eksamener og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter (jf nevnte forskrift § 1).

I bachelorstudiet i ingeniørfag benyttes flere ulike vurderingsformer: Prøver, prosjekter, laboratorieoppgaver og innleveringer. Beskrivelse av vurderingsformene og vurderingskriteriene framkommer i emnebeskrivelsene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.