Fase 1: Analysere og forstå

Den første fasen i webutvikling er en behovsanalyse. Dette er en metode som innebærer å forstå hvilke problemer oppdragsgiver har, forstå hvem som er brukerne, og samle inn informasjon slik at vi kan skape et godt brukergrensesnitt. Vi utfører en behovsanalyse fordi oppdragsgiveren og brukerne ikke alltid vet hva de trenger eller ønsker fra en nettside.
(Sandnes, 2022, s.241)

Det første steget vi gjør i behovsanalysen er å gjøre oss kjent med og forstå brukerne våre, dette gjør vi ved bruk av personas. Personas er en metode hvor vi lager en fiksjonell person som skal representere en målgruppe, relevante beskrivelser for personen er for eksempel alder, kjønn, yrke, utdanning, fremtidige mål, verdier, og dataferdigheter. Vi skal forstå hvilke behov hver målgruppe har slik at vi kan prioritere de viktigste funksjonene og skape et godt brukergrensesnitt for nettsiden. Personas kan enten være basert på faktiske observasjoner av brukere, dette er målrettede og rollebaserte personas. Disse typene krever mye data fra informasjonsinnsamling. Eller så kan personas være fiktive og basert på utviklernes egne erfaringer.
(Sandnes, 2022, s.282-283)

Det andre steget i behovsanalysen er å samle inn informasjon/data for å forstå brukerne og deres problemer. Dette kan gjøres på flere måter men den mest relevante metoden kommer ann på hvilket spørsmål vi ønsker å besvare.
(Sandnes, 2022, s.240-241)

Intervjuer er ofte et godt utgangspunkt for informasjonsinnsamling for å få en oversikt over utfordringene, forventninger, ønsker, og nåværende praksis. Et intervju kan enten være fokusert, hvor spesifikke ting er i fokus, som eksempel fagterminologi eller rutiner og praksis. Eller så kan et intervju være åpent, hvor det er fri informasjonsflyt og målet er for intervjueren å finne relevant informasjon og å luke bort unødvendige data.
(Sandnes, 2022, s.245-247)

Gjennomgang med høyttenkning er en metode som brukes for å avklare hvordan brukerne faktisk anvender er system eller hvordan de jobber, kontra hvordan de tror der jobber slik de forklarte i intervjuet. Samtidig som de utfører en oppgave så forteller de høyt hva de gjør, hvis de er stille er det et tegn på at de vurderer forskjellige alternativer, vi bør derfor spørre hvilke alternativer de vurderer. Denne metoden gir god innsikt og viser konkret hva som er bra og hva som er utfordrende ved systemet som blir testet.
(Sandnes, 2022, s.241-242)

Gjennomgang i etterkant er et alternativ hvis brukeren ikke kan forklare underveis. Det er viktig å observere nøye slik at vi ikke overser relevante detaljer eller mistolker informasjon. Ettersom at vi fort kan glemme små detaljer så er videoopptak nyttig. Da kan vi enklere oppfatte detaljer vi ellers hadde oversett.
(Sandnes, 2022, s.242)

Simulering er relevant for situasjoner som ikke oppstår ofte. Dette blir brukt fordi vi lett glemmer detaljer og viktige momenter om situasjoner og oppgaver vi ikke opplever ofte.
(Sandnes, 2022, s.243)

Fokusgrupper består av en liten gruppe som representerer brukerne og en diskusjonsleder. Fordelene med dette er kontra intervju med en person er at i fokusgrupper så husker man ofte ting man eller ikke ville kommet på, og meninger som mange er enige i får tydelig oppslutning. Ulempene er at det krever en dyktig leder som ikke påvirker meningene, men samtidig sørger for å holde diskusjonen relevant. Det er også krevende å finne gode brukerrepresentanter fordi det er alltid vise personer som tar mer kontroll, og kan da lett overkjøre andres meninger.
(Sandnes, 2022, s.244)

Miljøanalyse gjennomføres for å finne ut av hvor systemet skal brukes. Brukere på et kontor, båt, eller ute på arbeidsplass vil ha forskjellige behov for brukergrensesnittet.
(Sandnes, 2022, s.251)

Kulturelle prober går ut på at brukerne selv over tid samler informasjon via dagbok, bilder, video, og lydopptak og leverer det inn. Denne metoden brukes når innhenting av informasjon er vanskelig å utføre selv, for eksempel av brukere som konstant er på reise eller i et lukket miljø.
(Sandnes, 2022, s.256)

Målet til seg en og to i behovsanalysen er å få forståelse for brukerne og problemene de har. Det tredje steget er derfor å finne konkrete løsningsalternativer.
(M. Johannessen, personlig kommunikasjon, 20. september, 2022, Powerpoint Brukeren i sentrum s.46 og s.57)

Frilisting brukes for å finne ut av hva som er viktige funksjoner for brukerne. Brukerne skriver ned alt de synes er viktig. Så samler vi inn svarene å setter det i en tabell, da ser vi enkelt hvilke funksjoner flest brukere synes er viktig.
(Sandnes, 2022, s.252)

Kjepphestmetoden er frilisting med ferdige svaralternativ, brukerne må finne de fem viktigste funksjonene og organisere disse fra viktigst til minst viktigst.
(Sandnes, 2022, s.253)

Spørreundersøkelser brukes for å samle inn store mengder informasjon fort og vi bruker åpne spørsmål, lukkede spørsmål, eller en blanding av disse. Lukkede spørsmål er mest vanlig fordi informasjonen vi får fra åpne spørsmål er kvalitativ og vi kan derfor heller benytte frilisting og kjepphest metoden for å skaffe dette. Spørreundersøkelser bør heller brukes for å få kvantitative svar ut ifra lukkede spørsmål. Kvantitative svar er enklere å organisere og det kan derfor brukes til å finne ut hvilke alternativer brukerne foretrekker.
(Sandnes, 2022, s.248-249)

Kortsortering går ut på å finne ut hvordan brukerne synes et nettsted skal organiseres. Enten via åpen eller lukket kortsortering.

Ved åpen kortsortering så får brukeren tildelt en mengde funksjoner som skal organiseres i kategorier, og brukeren selv bestemmer navnet på kategoriene han lager. Dette gir oss en pekepinn på hvordan funksjonene bør organiseres og navngis. Etter dette går vi over til lukket kortsortering.

Ved lukket kortsortering så må brukerne organisere funksjoner inn i forhåndsbestemte kategorier, dette vil gi oss informasjon som er enklere å analysere. Vi kan også be grupper sortere kort sammen, men da er fokuset ikke på hva sluttresultat er, men hvordan de kom fram til svaret. Dette kan gi god innsikt om hvorfor resultatene ble slik de ble. (Sandnes, 2022, s.254-255)

Vi har nå gått igjennom mange forskjellige metoder for informasjonsinnsamling, og det er viktig å understreke at vi ikke trenger å bruke alle hver eneste gang. Det som er viktig er å få tilstrekkelig informasjon slik at vi kan få et godt grunnlag for fase 2 i webutvikling. Nemlig utforskning og design av nettsiden.