Fase 2: Designe og utforske
Design og utforskning kommer i den andre fasen av Webutvikling. I denne fasen bygger man videre på funnene fra den første fasen. Der fant man ut av hvilke behov som finnes, og i utforsknings- og designfasen begynner arbeidet med å finne ut hvordan man best mulig kan utforme en side som dekker disse behovene, samtidig som siden skal være brukervennlig. Brukervennlighet (UX) handler i stor grad om å følge de konvensjonene og standardene som allerede finnes innenfor web. Man er for eksempel vant til at søkefunksjonen er plassert i headeren, logo øverst til venstre og handlekurv øverst til høyre. Når brukergrensesnittet (UI) ser ut som det gjør andre steder, er det lett å navigere for brukerne og man unngår forvirring og frustrasjon. Det samme gjelder ikoner, vi er vant til at et forstørrelsesglass er søkefunksjonen, at tre vannrette streker er en meny og at et handlekurv-ikon tar deg til handlekurven din (Nielsen, 2004). Dette er enkle, men viktige standarder å følge for at siden skal være oversiktlig brukervennlig.
En annen viktig ting å tenke på når det kommer til brukervennlighet og brukeropplevelsen, er at den skal være brukervennlig for alle. Her kommer universell utforming inn, med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen, slik at funksjonen kan benyttes av flest mulig (Marius Rohde Johannessen, personlig kommunikasjon/forelesning, 9. november 2022). I Norge er det krav om at nettløsninger skal tilfredsstille nivå 1 og 2 i WCAG 2.0 for private virksomheter. For offentlige virksomheter er det noe strengere da nettløsningene i offentlig sektor må kunne brukes av alle (Sandnes, 2022, s.33). Universell utforming handler om at alt på siden skal være tilgjengelig for alle som benytter seg av den, uavhengig av funksjonsnedsettelser. Sidene må derfor være utformet på en måte sånn at for eksempel svaksynte, blinde og døve også har tilgang til den samme informasjonen. Bilder må for eksempel ha alternativ tekst som skjermlesere kan lese opp, lydklipp må være tekstet og man må oppgi språket som benyttes på siden i meta-informasjonen slik at skjermleserne kan lese opp det som står på siden med riktig stemme og språk. Kontrast på innholdet på siden, at folk har mulighet til å forstørre tekst eller endre tekststørrelse og å unngå å bruke rødt og grønt sammen er enkle grep som er med på å gjøre siden mulig å benytte seg av for alle.
Når man har kommet langt nok til å starte med utformingen av siden er det naturlig å begynne med informasjonsarkitekturen, altså hvordan innholdet på nettsiden skal struktureres slik at det blir så enkelt som mulig for brukeren å finne det innholdet de ønsker. Når strukturen er på plass, kan man begynne å planlegge hvordan man ønsker at brukergrensesnittet skal se ut ved å lage wireframes. Wireframes er todimensjonale skisser hvor man kan utforske hvor det er mest hensiktsmessig å plassere de forskjellige elementene i brukergrensesnittet. Skissene skal blant annet være raske å utforme og minimalistiske, denne prosessen kan avdekke forskjellige problemstillinger og gi nye idéer (Sandnes, 2022, s.275). Wireframes skal ha med elementene som skal være på siden, deres plasseringer, og eventuelt spesielle egenskaper elementene skal ha. Wireframes skal altså gi et bilde av strukturen og layouten til siden, men skal ikke gå noe særlig mer i detaljer enn det (Fanguy, 2018).
Prototyper går noen steg videre og har mer fokus på funksjonalitet og hvordan det endelige produktet skal se ut. En prototype kan være alt fra en samling med skisser (lo-fi prototyper) som viser de forskjellige sidene, til en fungerende applikasjon (hi-fi prototyper). Den største forskjellen mellom wireframes og prototyper er at fokuset ligger på funksjonalitet og samhandling. Når man samhandler med en prototype, skal man kunne se resultatet av handlingen man utfører. Prototyper gjør det da mulig å teste systemet sånn at man kan fange opp eventuelle problemer eller feil før implementering. Prototyper er derfor viktige, fordi det koster mye mindre i både tid og penger å gjøre de nødvendige forbedringene (Babich, 2019) .
Websiden bør testes underveis og den bør testes av utenforstående, altså ikke av de som har jobbet med siden, da det er fort gjort å se seg blind på eget arbeid. Det mest hensiktsmessige er å få personer fra målgruppen til å teste websiden (Sandnes, 2022, s.316). Brukertesting av lo-fi prototyper kan avdekke problemer i navigasjon og struktur, og man kan spare mye tid og penger på å fange opp disse feilene før man har bygget opp et helt design rundt det eller begynt å kode. På hi-fi prototyper er det også lurt å gjennomføre brukertester, man kan for eksempel gi testpanelet et scenario og be de tenke høyt mens de navigerer seg gjennom det gitte scenarioet. Det er også viktig å påpeke at det er siden eller systemet som blir testet, ikke brukeren (Foss-Pedersen, 2017). Man observerer nøye hvordan brukeren går frem for å løse oppgaven, og man skal også la brukeren slite, dersom de ikke får det til, det er jo nettopp disse observasjonene som viser hvor eventuelle problemer ligger. Videre finnes det mange verktøy som kan brukes til å evaluere forskjellige aspekter ved systemet. Blikksporingsverktøy kan brukes til å finne ut hvilke elementer brukeren legger merke til, og hvilke som ikke blir lagt merke til i det hele tatt (Sandnes, 2022, s.327). Det finnes også mange verktøy for å validere html- og Css-kode, verktøy som sjekker gyldigheten av hyperlenker og en validator for universell utforming (Sandnes, 2022, s.326) .
