Innledning

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Mange er ekspert på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli en god lærer. Å mestre dette spranget er uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere. For å klare spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og faglig interesse.

Høgskolen i Telemark ønsker et tett læringsmiljø med nærhet og dialog mellom faglærere og studenter for å hjelpe deg til å bli en god lærer.

Denne utdanningen kvalifiserer for mellom- og ungdomstrinnet i skolen, noe som betyr at faglig konsentrasjon og fordypning vektlegges. Du velger selv fag som du ønsker skal bli dine framtidige undervisningsfag.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk

Mål for studieprogrammet

Fagplanen bygger på rammeplan for grunnskolelærreutdanning fra 2010.

Grunnskolelærerutdanning 5-10 (GLU 5-10) er et opplysningsprosjekt med barn og unge som åpner for gode handlinger og store gjerninger. Grunnskolelærerstudnten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

Grunnskolelærerutdanning 5-10 er en profesjonsutdanning som kombinererer fag, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Faglig kompetanse er et hovudansvar for studiefaga. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Sentrale elementer i GLU 5-10: Didaktisk kompetanse og grunnleggende ferdigheter utvikles i fag, læringsledelse og samhandling utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte yrkesmangfoldet i praksisskolen.

Pedagogikk og elevkunnskap skal gi studentene kunnskap om barns læring og utvikling. Faget dekker generell didaktikk, innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene utvikle solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring.

Fagdidaktikk i alle fag bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag, drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter.

Alle studiefag i GLU 5-10 behandler Kunnskapsløftet, forholdet mellom mellom vitenskapsfag, studiefag og grunnskolefag og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle, det flerkulturelle, samiske forhold, vurdering, tilpasset opplæring og grunnverdier i lærerprofesjonen.

De grunnleggende ferdighetene – å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å bruke digitale verktøy – inngår i lærerutdanningen ved at hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av disse ferdighetene i det enkelte fag. PEL og Norskfaget har imidlertid et spesielt ansvar for dette.

Praksisopplæringa omfatter 100 dager fordelt på fire år (1. året 30 dager, 2. året 30 dager, 3. året 25 dager og 4. året 15 dager).

Videre studiemuligheter

Studieprogram GLU 5-10 gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.

I fjerde året i GLU 5-10 kan studenten velge emner som utgjør første år i en master viss kravet til tidligere fordypning er innfridd. HiT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern tilrettelagt for lærere og tradisjonskunst. Flere er under etablering.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) PEL 501 Pedagogikk og elevkunnskap - Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15,00 O 7,5 7,5             PEL 502 Pedagogikk og elevkunnskap - Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling 15,00 O     7,5 7,5         PEL 503 Pedagogikk og elevkunnskap - Læreren og fellesskapet 15,00 O         15       PEL 504 Pedagogikk og elevkunnskap - Bacheloroppgave 15,00 O           15     NAT 501 Naturfag 1 - Biologi, økologi, geologi, kjemi og fysikk 15,00 V 15               NAT 502 Naturfag 1 - Biologi, fysikk, geofag og miljølære 15,00 V   15             NAT 503 Naturfag 2 - Humanbiologi, evolusjon, kjemi og meteorologi 15,00 V 7,5 7,5             NAT 504 Naturfag 2 - Fysikk, biologi, genetikk og biogeografi 15,00 V     7,5 7,5         NOR 501 Norsk 1 - Den andre lese- og skriveutviklinga 15,00 V 15               NOR 502 Norsk 1 - Litteraturdidaktikk og retorikk 15,00 V 7,5 7,5             NOR 503 Norsk 2 - Språk og litteratur i eit historisk perspektiv 15,00 V   15             NOR 504 Norsk 2 - Språkleg eller litterær fordjupning 15,00 V     7,5 7,5         ENG5-10 Engelsk 5-10 30,00 V     15 15         30MAT5-10 Matematikk 1 30,00 V     15 15         30SF1 Samfunnsfag 1 - med vekt på Norge og Midtøsten 30,00 V     15 15         ENG2 5-10 Engelsk2 5-10 30,00 V                 15MAT21 Matematikk 2, modul 1, funksjonslære 15,00 V         15       15MAT22 Matematikk 2, modul 2, statistikk og sannsynlighetsregning 15,00 V           15     30SF2 Samfunnsfag 2 - med vekt på Norge og Europa 30,00 V         15 15     30DRA Drama 1 30,00 V             15 15 30IKT1 IKT i læring 30,00 V             15 15 30KROPP1 Kroppsøving 1 30,00 V             30   30KROP2N Kroppsøving 2 30,00 V               30 30MUS1 Musikk 1 30,00 V             30   30MUS2 Musikk 2 30,00 V               30 20KRL Religion, livssyn og etikk 20,00 V             30   30SP Spesialpedagogikk 30,00 V             15 15 Sum: 30 30 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner Studentene velger fag for undervisningsoppgaver i grunnskolen allerede fra første studieår. Som hovedregel skal studenter i GLU 5-10 velge 60 studiepoengsenheter i undervisningsfag i skolen. Første studieår kan studentene velge mellom norsk eller naturfag ved siden av pedagogikk og elevkunnskap. Fagene som er representert i listen over er gjeldene for valgfagene i lærerutdanningen for 2010/2011. Emneomtaler for valgfag som begynner høsten 2011, bli revidert januar 2011. I andre og tredje studieår kan studentene velge mellom matematikk, samfunnsfag, engelsk eller kunst og håndverk. I fjerde studieår kan studentene velge kroppsøving eller andre undervisningsfag som de ikke har valgt i 1. til 3. år. Det er også mulig å velge fag som er skolerelevante som feks. spesialpedagogikk. Fra andre studieår velger studentene nye fag for undervisningsoppgaver i grunnskolen eller bygger videre på obligatorisk fag. I den valgfrie delen skal minst 90 stp være i obligatoriske fag i grunnskolen, resten kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 60 stp gir stor faglig tyngde og alle studenter må ha et fagområdet på 60 studiepoeng. Det er viktig at du søker studieveiledning for dette valget. Noen emner undervises på studiested Notodden, andre på studiested Porsgrunn. Igangsetting av enkeltemner avhenger av søkertall.

GLU 5-10 er et fireårig heltidstudium på 240 studiepoeng (sp). 60 stp er obligatoriske pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

1. studiår: PEL 15 stp og undervisningsfag I, enten norsk eller naturfag, 45 stp.

2. studieår: PEL 15 stp, norsk el naturfag 15 stp og undervisningsfag II, 30 stp (valg mellom engelsk, samfunnsfag, matematikk eller KH)I

3. studieår: PEL 15 stp, Bacheloroppgave 15 stp, undervisningsfag II, 30 stp

4. studieår: Undervisningsfag III 60 stp, eventuelt to fag på 30 studiepoeng hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 stp. Alternativt overgang til master.

Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger. I tredje studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng.

Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap og den skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller PEL.

De ulike faggruppene samarbeider om BA-oppgaven og studentene selv skal velge tema for oppgaven. Tema vil være bestemmende for hvem som blir utnevnt til veileder.

Arbeids- og læringsformer

Hver studentgruppe har en kontaktlærer som møter studentgruppa jevnlig.

Arbeidsformene i GLU 5-10 kombinerer enfaglig- og flerfaglighet. Et viktig mål er å skape fagkritisk refleksjon. Arbeids- og vurderingsformene preges av:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. 60 stp tilsvarer et arbeidsår på minimumm 1500 timer, et studiepoeng tilsvarer 25 t. Faglærers og praksislærers rolle er å støtte tilegnelsen av stoffet, slik at studenten gradvis blir fortrulig med yrkesmangfoldet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og i Fronter. Studentene deltar i læringssamtaler og utarbeider læringsmål.

Studieprogrammet bruker nettrom i Fronter, som utfyller undervisning på studiested. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som øves i alle fag og studentene bør disponere bærbar PC.

Internasjonalisering

Studentene har mulighet for å ta 30 stp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge.

EFL samarbeider med institusjoner i Norden, USA og Europa i utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Studenten kan få stipend fra 1 måned til ett år. ”Tid for tid-prinsippet” gjelder, dvs at utenlandstid erstatter undervisning hjemme.

Studenten må ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon for å reise utenlands.

Forholdet mellom teori/praksis

I studieprogram GLU 5-10 møter studenten flere fag, veiledere og lærerstemmer, som er et godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Praksis har et obligatorisk omfang på 100 dager over fire år og er av ulik type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis.

Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke eget og andres klasseromsarbeid.

Praksis legges sammenhengende i studieåret eller er fleksibelt organisert. Høgskole og praksisskole forbereder studentene på de arbeidsoppgavene en utdannet lærer skal beherske.

Vurderingsformer

En viktig side ved yrkesinnrettinga i GLU 5-10 er å stimulere formidlingsglede og egenskriving kan være grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Arbeidsmappa dokumenterer utvikling i studiet og kan inneholde ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før sluttvurdering. Presentasjonsmappa innholder dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering.

Faglig arbeid skal ha varierte dokumentasjonsformer, f.eks. digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon. For vurdering i enkeltfag se enkeltfag.

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, læringssamtaler, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte.

Studenten på grunnskolelærreutdanningen 5-10 kan vente at EFL:

• gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
• legger til rette for varierte prøveformer
• gir objektiv og rettferdig vurdering
• legger tilrette for læringssamtaler

EFL venter at studentene:

• organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
• utnytter muligheter til å skrive oppgaver og kommentere andres skriving
• samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisininga
• ikke er redd for å stille faglige spørsmål og bruker Fronter
• deltar i læringssamtaler og utarbeider læringsmål

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003.)

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.