Tallfølger og rekker
I dette kompendiumet gir vi en introduksjon til tallfølger og rekker.
Følger
Videotid: ca. 63 min.
- Introduksjon til tallfølger
- Konvergente og divergente tallfølger
- Eksempel 1
- Monotone tallfølger
- Eksempel 2 og bevis ved induksjon
Rekker
Videotid: ca. 67 min.
- Introduksjon til rekker
- Aritmetiske rekker
- Aritmetiske rekker - eksempel 1
- Aritmetiske rekker - eksempel 2
- Geometriske rekker
- Geometriske rekker - eksempel 1
- Geometriske rekker - eksempel 2
- Geometriske rekker - eksempel 3
Forelesning
Under er listen av oppgaver vi skal fokusere på i forelesningene. Husk å levere det obligatoriske selvevalueringsskjemaet før forelesning (se canvas).
Forelesningen
- Kl. 09.00 - 09.45: Introduksjon
- Kl. 10.00 - 12.30: Gruppearbeid
- Kl. 12.30 - 13.00: Pause
- Kl. 13.00 - 14.00: Gjennomgang
Sammendrag
Følger
En tallfølge er en liste med tall i en bestemt rekkefølge. Vi skriver den som:
\begin{align*} \{ a_n\}_{n=1}^{\infty} = \{a_n\} = a_1, a_2, a_3, ... \end{align*}hvor $a_n$ kalles det allmenne leddet.
Alternerende følger
En alternerende følge er en følge som veksler mellom positive og negative ledd.
Konvergens og divergens
Tallfølgen $\{a_n\}$ konvergerer mot tallet $L$ dersom det for ethvert reelt tall $\epsilon > 0$, finnes et korresponderende naturlig tall $N$ slik at $|a_n-L|<\epsilon$ for alle $n\geq N$.
Hvis dette er tilfelle, skriver vi
\begin{align*} \lim_{n\to \infty}a_n = L \end{align*}En tallfølge som ikke tilfredstiller denne definisjonen, sier vi at divergerer.
Klassifisering av tallføgler
- I en voksende følge er hvert ledd større enn det forrige leddet.
- I en avtagende følge er hvert ledd mindre enn det forrige leddet.
- En monoton følge er enten avtagende eller voksende.
- En følge er begrenset ovenfra dersom det finnes en øvre grense for elementene i følgen.
- En følge er begrenset nedenfor dersom det finnes en nedre grense for elementene i følgen.
- En begrenset tallfølge er både begrenset nedenfra og ovenfra.
Konvergensteorem
En monoton, begrenset tallfølge vil alltid konvergere.
Regneregler for tallfølger
La $\{a_n\}$ og $\{b_n\}$ være to konvergente tallfølger og la $c$ være en konstant. Vi har da:
- $\displaystyle \lim_{n\to\infty}(a_n+b_n) = \lim_{n\to\infty}a_n + \lim_{n\to\infty}b_n$
- $\displaystyle \lim_{n\to\infty}(a_n-b_n) = \lim_{n\to\infty}a_n - \lim_{n\to\infty}b_n$
- $\displaystyle \lim_{n\to\infty}(c a_n) = c \lim_{n\to\infty}(a_n)$
- $\displaystyle \lim_{n\to\infty}\dfrac{a_n}{b_n} = \dfrac{\displaystyle \lim_{n\to\infty}a_n}{\displaystyle \lim_{n\to\infty}b_n}$ hvis $\displaystyle \lim_{n\to\infty} b_n \neq 0$
- $\displaystyle \lim_{n\to\infty}(a_n b_n) = \lim_{n\to\infty}a_n \cdot \lim_{n\to\infty}b_n$
Teorem
Dersom $\displaystyle \lim_{n\to\infty}|a_n| = 0$, så er $\displaystyle \lim_{n\to\infty} a_n = 0$.
Bevis ved induksjon
La $P_n$ være en påstand som avhenger av et naturlig tall $n$. Anta at vi kan vise at:
- $P_1$ er sann.
- Dersom det finnes et naturlig tall $k$ slik at $P_k$ er sann, så er $P_{k+1}$ også sann.
Da er $P_n$ sann for alle $n$.
Rekker
En rekke er definert som summen av alle leddene i en tallfølge:
\begin{align*} \sum_{n=1}^{\infty}a_n = a_1 + a_2 + a_3 + ... \end{align*}En endelig rekke er en rekke med et endelig antall ledd:
\begin{align*} \sum_{n=1}^{N}a_n = a_1 + a_2 + a_3 + ... + a_N \end{align*}Konvergens av rekker
La $S_N = \sum_{n=1}^{N}a_n$. Dersom $\{S_N\}$ konvergerer og $\displaystyle \lim_{N\to\infty}S_N = S$, sier vi at rekken $\sum_{n=1}^{\infty}a_n$ konvergerer og har sum $S$. Vi skriver da $\sum_{n=1}^{\infty}a_n = S$. Dersom $\{S_N\}$ divergerer, sier vi at rekken $\sum_{n=1}^{\infty}a_n$ divergerer.
Aritmetiske rekker
En aritmetisk rekke er en rekke hvor hvert ledd øker med et fast tall, $d$, som vi kaller for differansen. Anta at tallet $a_1$ angir første tall i rekken. En aritmetisk rekke besteående av $n$ ledd kan da skrives som:
\begin{align*} &a_1 + (a_1+d) + (a_1+2d) + (a_1+3d) +... +(a_1+(n-1))\\ &= \sum_{i=1}^n (a_1 + (i-1)d) \end{align*}Summen til en slik rekke, $S_n$, er gitt ved formelen
\begin{align*} S_n &= (a_1 + a_n) \frac{n}{2} \end{align*}Geometriske rekker
En geometrisk rekke er en rekke hvor hvert ledd er lik det forrige leddet multiplisert med en konstant, $r$:
\begin{align*} a + ar + ar^2 + ar^3 + ... = \sum_{n=1}^{\infty} a r^{n-1} \end{align*}Summen av de $N$ første ledd i en geometrisk rekke er gitt ved
\begin{align*} S_N = \sum_{n=1}^{N} a r^{n-1} = \frac{a(1-r^N)}{1-r} \end{align*}Summen av en uendelig geometrisk rekke er gitt ved
\begin{align*} S = \sum_{n=1}^{\infty} a r^{n-1} = \frac{a}{1-r} \ \ \ \textrm{ for } |r| < 1. \end{align*}Rekken divergerer for alle andre verdier av $r$.
Regneregler for rekker
La $\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty}a_n$ og $\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty}b_n$ være to konvergente rekker, og la $c$ våre en konstant. Da vil også $\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty}(a_n+b_n)$, $\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty}(a_n-b_n)$ og $\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty}(c a_n)$ konvergere og vi har:
- $\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty}(a_n+b_n) = \sum_{n=1}^{\infty}a_n + \sum_{n=1}^{\infty}b_n$
- $\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty}(a_n-b_n) = \sum_{n=1}^{\infty}a_n - \sum_{n=1}^{\infty}b_n$
- $\displaystyle \sum_{n=1}^{\infty}(c a_n) = c\sum_{n=1}^{\infty}a_n$