Innledning

Grunnskolelærerutdanningen 5-10 er rettet inn mot elever på mellom- og ungdomstrinnet. Utdanningen passer for deg som liker å arbeide med ungdom og ønsker faglig fordypning i sentrale undervisningsfag. Det foregår for tiden en fornying av ungdomstrinnet, for å gjøre opplæringen mer motiverende og variert. I fornyingen av ungdomstrinnet er det viktig å styrke opplæringen i de grunnleggende ferdigheter. Gode grunnleggende ferdigheter skal gjøre veien til å løse praktiske oppgaver i skole og yrkesliv lettere.
Både teori, praksisopplæring og fagdidaktikk er i hvert emnefag er rettet inn mot de utfordringer som kjennetegner de ulike trinnene på dette nivået i grunnskolen. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kombinerer faglig utvikling og praksisopplæring i grunnskolen.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk

Mål for studieprogrammet

Mål for dette studieprogrammet er å utdanne grunnskolelærere som er kvalifiserte og har kompetanse til å undervise på klassetrinnene mellom 5 og 10 trinn i grunnskolen, ved å tilby en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning rettet mot elever på de aktuelle trinnene. I løpet av studieprogrammet skal studenten fullføre 60 studiepoeng i Pedagogikk og elevkunnskap (PEL), to undervisningsfag på 60 studiepoeng og et undervisningsfag eller skolerelevantfag på 30 studiepoeng og gjennomføre til sammen 100 dager veiledet praksis i grunnskolen.

Etter fullført utdanning vil studenten ha undervisningskompetanse for arbeid i mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen. Mange med lærerkompetanse arbeider i yrker med informasjons- og opplæringsvirksomhet. Etter 3.studieår vil du kunne søke deg direkte til ulike masterstudier avhengig av fagvalg, f.eks: Formgiving, kunst og håndverk, Kroppsøving, idrett og friluftsliv, Natur-, helse- og miljøvern - spesielt tilrettelagt for lærere.

Læringsutbytte

Kandidater som har fullført grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytte særskilt for studenter på 5.–10. trinn:

Kandidaten:
- har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag
- har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
- kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Felles læringsutbytte for kandidater i begge grunnskolelærerutdanningene:

Kunnskap
- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

Ferdigheter:
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
- mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
- kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse:
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidas skole

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. er et fireårig studium.

Obligatoriske fag er Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 60 stp. Faget går over de fire første studieårene og de ulike emnene bygger på hverandre og hvert emne må være bestått før en kan gå videre til neste emne.

I første studieår kan en på studiested Porsgrunn enten velge å ta Norsk 45 stp. eller Naturfag 15 stp.

I andre studieår er Pedagogikk og elevkunnskap og enten Norsk 15 stp eller Naturfag obligatoriske emner. I tillegg velger studenten et undervisningsfag i grunnskolen på 30 stp

I tredjestudieår er Pedagogikk og elevkunnskap bacheleroppgaven (PEL 104, 504) obligatorisk. I tillegg forsetter studenten med valgfaget fra forrige studieår. .

I fjerdestudieår velger studentene enten to undervisningsfag på 30 stp eller et på 60 stp. Det er også mulig å velge et skolerelevant fag (IKT for lærere eller spesialpedagogikk) på 30 stp.

Valgfagstilbudene vil variere for de ulike studieårene. Fagvalg blir offentliggjort i slutten av høstsemesteret året før.

Internasjonalisering

Studentene kan ta 30 stp ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge i 6.semester.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden, USA og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Se høgskoles hjemmesider, www.hit.no Kandidaten kan få stipend fra 1 måned til ett år, for å kunne reise ut må kandidaten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Arbeids- og læringsformer

Gjennom studieprogrammet skal studenten tilegne seg både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kreves for utøve kunsten å legge til rette for og lede elevenes læring. Læreres undervisningskunnskap er et sammensatt kunnskapsfelt som omfatter faglig kunnskap, pedagogisk kunnskap og fagdidatisk kunnskap.
For å sikre at studenten både får kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å sikre en god profesjonell utvikling, er både en teoretisk- og praksisopplæring en integrert del av arbeids- og læringsformene i studieprogrammet. All undervisning skal gi faglig og didaktisk kunnskaper. Læringsformene skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og i Fronter og arbeid i praksisskolene.

Arbeidskrav
Det blir stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs og praksis. Dette blir beskrevet i emneomtaler og/eller i semesterplanene.
I forbindelse med vurdering og eksamen vil emneplanene ha beskrivelse av krav til gjennomført, bestått og godkjent arbeid.
Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse kan få konsekvenser for om studenten kan gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Veiledning
Studentene oppfølging av en kontaktlærer som møter studentgruppa jevnlig. I tillegg har studentene har krav på veiledning i forhold til praksis, det enkelte fag, bacheloroppgaven og studiet som helhet.

Studentmedvirkning
Studentene skal gjennom klassemøter, fagutvalg og i studentorganer bidra til å fornye, endre og forbedre studiet og sin egen studiesituasjon. Alle studenter har ansvar for å bidra til at studiesituasjonen blir positiv og lærerik gjennom å delta aktivt i undervisnings- og læringssituasjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæringen omfatter 100 dager fordelt over fire år:

Praksisopplæringa er integrert i grunnskolelærerutdanningene og forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Tema for praksisopplæringen tilsvarer hovedtemaer for hvert studieår i pedagogikk og elevkunnskap(PEL). Det er en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i norsk, matematikk og PEL. Praksisopplæringa skal gradvis gi innføring i ulike sider ved læreryrket og gir grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Praksisopplæringen skjer under veieledning av praksislærer ved praksisskolene og består av skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis.

Praksisopplæringa skal legges opp slik at studenten skal:
- erfare mangfoldet i yrkesoppgavene
- tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter for å skape gode læringssituasjoner for ulike elevgrupper
- få innsikt i sammenhengen mellom studiefag og skolefag og utvikle ferdighet i å undervise på 5.-10. trinn i grunnskolen
- analysere praksiserfaringer i lys av teori, læreplaner og egenerfaring

Arbeidstid og fravær i praksis
Studentens arbeid er regulert av lover, reglement og instrukser for praksisskolen, av rammeplan og studieplan for grunnskolelærerutdanninga og av regler og bestemmelser i praksisplanen for utdanninga. Alle deler av praksisopplæringa er obligatorisk. Studenten møter presis på praksisskolen. Dersom det oppstår forsinkelser skal det meldes fra så raskt som mulig til praksislærer eller rektor. Studenten plikter å melde fra om sykefravær.
Den sentrale øvingslæreravtalen gir ei studentgruppe på inntil 4 studenter rett til i gjennomsnitt 20 timer undervisning + 10-13 timer veiledning per praksisuke.
Studentene deltar fullt ut i praksislærers øvrige arbeidsoppgaver. Arbeidstid i praksis vil omfatte om lag 40 timer per praksisuke. I tillegg kommer studentens egenplanlegging. Kravet om 100 dager veileda praksis er absolutt og praksislærer og student avtaler tilleggstid i praksis for å ta igjen eventuelle fraværsdager. Fravær tas om mulig igjen rett etter ordinær praksisperiode. I studiefaga ligger arbeidskrav som utføres på praksisskolen. Krav til praksismestring øker med studieprogresjon.

Attester
Politiattest skal framlegges seinest ved studiestart. Taushetserklæringsskjema og egenerklæringsskjema for tuberkulose leveres ekspedisjonen på Høgskolen så raskt som mulig etter studiestart.
Vurdering
Praksislærer gir studenten muntlig veiledning i gruppesamtale, og i individuell samtale minst to ganger i året, hvorav en midtveis. Praksislærer fastsetter praksiskarakter i samråd med faglærer og gir studenten skriftlig sluttvurdering i vurderingsskjema. Praksislærer har ansvar for at studenten får lese og signere sluttvurderinga.

Vurderingsformer
Vurdering i GLU 1-7 skjer i aktivitet på praksisskole og høgskole. Faglig arbeid har ulike dokumentasjons- og vurderingsformer: digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet avhenger av at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe. For vurderingsformer i enkeltemner, se: enkeltemner.

Vurderingsformer

Vurdering i GLU 5.-10. skjer både i praksisskolene og gjennom teoretisk og praktisk faglig arbeid. Faglig arbeid har varierte dokumentasjonsformer som: digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig fremføring, dramatisering, demonstrasjon, utstilling, eller praksisvurdering. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere kunnskap. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at kandidaten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon.

I sluttvurderingen gis det gradert karakterer, følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Skikkethet

Departementet har med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4 – 10 sjette ledd, fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.) Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jfr. skikkethetsforskrift for høyere utdanning i vedleggsdelen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.