548 Grunnskolelærerutdanning 1-7, Porsgrunn, bachelor

Innledning

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Mange er eksperter på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli en god lærer. Å mestre dette spranget er uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere. For å ta spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og faglig interesse.

Grunnskolelærerutdanning 1-7 kvalifiserer for å undervise på barne- og mellomtrinnet i skolen. Utdanningen legger vekt på faglig bredde samtidig som den går i dybden på hvordan barn og unge utvikler grunleggende ferdigheter som lesing, skriving, refleksjon og regning.Denne utdanningen legger vekt på å utvikle kunnskap hos studentene i et tett samspill mellom faglærere, studenter og praksisskolene. Nærhet mellom studenter og faglærere og oppfølging er et grunnleggende prinsipp.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 i skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Fagplanen for grunnskolelærerutdanning 1-7 bygger på rammeplan fra KD 2010.

Lærerstudenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) er en profesjonsutdanning som kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i studieprogrammet er flg områder for dannelse: Didaktisk kompetanse og grunnleggende ferdigheter utvikles i fag, læringsledelse og samhandling utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte mangfoldet begge læringssteder.

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) skal gi studentene kunnskap om barns utvikling og læring og hjelp til å planlegge undervisning. Faget dekker innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene utvikle solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring. Fagdidaktikk bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag, drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter..

Høgskole og praksisskole behandler Kunnskapsløftet, forholdet mellom vitenskapsfag, studiefag og grunnskolefag og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle, det flerkulturelle perspektivet, samiske forhold, tilpasset opplæring, vurdering og grunnverdier i lærerprofesjonen.

De grunnleggende ferdighetene – å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å bruke digitale verktøy – inngår i lærerutdanningen ved at hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av disse ferdighetene i det enkelte fag. PEL og Norskfaget har imidlertid et spesielt ansvar for dette.

Praksisopplæringa omfatter 100 dager fordelt over fire år (1. studieår: 30 dager, 2. studieår: 30 dager, 3.studieår: 25 dager, 4. studieår: 15 dager)

Videre studiemuligheter

Studieprogrammet gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.

Fra og med 4. år kan studenten velge fag som inngår som første år i masterstudium viss tilstrekkelig fordypning fra før. HIT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndtverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under etablering.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner

Emnekode	Emnets navn	S.poeng	O/V *)

PEL 101	Pedagogikk og elevkunnskap - Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling	15,00	O
PEL 102	Pedagogikk og elevkunnskap - Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling	15,00	O
PEL 103	Pedagogikk og elevkunnskap - Læreren og fellesskapet	15,00	O
PEL 104	Pedagogikk og elevkunnskap - Bacheloroppgave	15,00	O
MAT 101	Matematikk 1 - Modul 1. Tall, geometri og måling	15,00	O
MAT 102	Matematikk 1 - Modul 2. Algebra, funksjoner, statistikk og sannsynlighet	15,00	O
NOR 101	Norsk 1 - Munnlege, skriftlege og samansette tekstar	15,00	O
NOR 102	Norsk 1 - Språkutvikling hos barn. Skrive- og leseopplæring	15,00	O
Sum:

*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emnekode	Emnets navn	S.poeng	O/V *)

ENG1-7	Engelsk 1-7	30,00	V
30IKT1	IKT i læring	30,00	V
30KROPP1	Kroppsøving 1	30,00	V
15MAT21	Matematikk 2, modul 1, funksjonslære	15,00	V
15MAT22	Matematikk 2, modul 2, statistikk og sannsynlighetsregning	15,00	V
15MAT3 1	Matematikk 3, modul 1, tallære og didaktikk	15,00	V
15MAT3 2	Matematikk 3, modul 2, geometri, vektorregning og lineær algebra	15,00	V
30MUS1	Musikk 1	30,00	V
30MUS2	Musikk 2	30,00	V
NAT 501	Naturfag 1 - Biologi, økologi, geologi, kjemi og fysikk	15,00	V
NAT 502	Naturfag 1 - Biologi, fysikk, geofag og miljølære	15,00	V
NAT 503	Naturfag 2 - Humanbiologi, evolusjon, kjemi og meteorologi	15,00	V
NAT 504	Naturfag 2 - Fysikk, biologi, genetikk og biogeografi	15,00	V
30NORSK2	Norsk 2	30,00	V
30DRA	Drama 1	30,00	V
20KRL	Religion, livssyn og etikk	20,00	V
30SF1	Samfunnsfag 1 - med vekt på Norge og Midtøsten	30,00	V
30SF2	Samfunnsfag 2 - med vekt på Norge og Europa	30,00	V
30SP	Spesialpedagogikk	30,00	V
Sum:

*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgfag

Fra andre studieår velger studentene nye fag for undervisningsoppgaver i grunnskolen eller bygger videre på obligatorisk fag. I den valgfrie delen skal minst 90 stp være i obligatoriske fag i grunnskolen, resten kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 60 stp gir stor faglig tyngde og alle studenter må ha et fagområdet på 60 studiepoeng. Det er viktig at du søker studieveiledning for dette valget. Noen emner undervises på studiested Notodden, andre på studiested Porsgrunn.

Igangsetting av enkeltemner avhenger av søkertall.

Valgfagene i lister over er valgene som gis i lærereutdanningen høsten 2010. Emneomtaler for valgfag som begynner høsten 2011, bli revidert januar 2011.

GLU 1-7 er et fireårig heltidsstudium på 240 studiepoeng (stp). 120 stp er obligatoriske fag og 120 stp valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 90 stp dekke undervisningsfag i grunnskolen. Obligatoriske fag er: matematikk 30 studiepoeng, norsk 30 studiepoeng og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) inkludert bacheloroppgave, 60 studiepoeng. GLU 1-7 skal utgjøre fire undervisningsfag der ett av fagene skal være på 60 studiepoeng. For valg av undervisningsfag se oversikten over valgemner.

Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskingsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner.

De to første årene gis undervisningen i Porsgrunn, men valgfagene går som tilbud på Notodden. 30 studiepoeng PEL i 3. studieår gis i Porsgrunn. Praksis er i Porsgrunn og Skiens-området.

I tredje studieår inngår en bacheloppgave tilvarende 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap og oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller PEL.

De ulike faggruppene samarbeider om BA-oppgaven og studentene selv skal velge tema for oppgaven. Tema vil være bestemmende for hvem som blir utnevnt til veileder.

Studiemodell:

År	Fag
1	norsk 30 stp	pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 15 stp		matematikk 15 stp		Praksis
2	matematikk 15 stp	PEL 15 stp	Undervisningsfag 30 stp			Praksis
3	undervisningsfag 30 stp		PEL 15 stp		PEL, bacheloroppgave 15 stp	Praksis
4	undervisningsfag 30 + 30, årsenhet eller master					Praksis

Arbeids- og læringsformer

I denne lærerutdanningen får studenten oppfølging av kontaktlærer og praksislærer. Hver studentgruppe har en kontaktlærer med veilederansvar.

Arbeidsformene i grunnskolelærerutdanning 1-7 kombinerer enfaglig- og flerfaglighet. Et viktig mål er å skape fagkritisk refleksjon ved å by på faglig pirring.

GLU 1-7 kombinerer en- og flerfaglige arbeidsmåter. Et viktig læringsmål er å skape fagkritisk refleksjon ved å by på faglig utfordringer. Arbeids- og vurderingsformene preges av:

Flerstemmighet
Fortelling
Fordypning

Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. 60 stp tilsvarer et arbeidsår på 1500 timer. ety studiepoeng 25 t. Faglærer og praksislærer vil støtte tilegnelsen av stoffet slik at studenten gradvis blir fortrulig med yrkesmangfoldet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested, praksisskole og i Fronter. Studenten deltar i læringssamtaler og utarbeider læringsmål, Studenten er engasjert med undervisningsoppgaver og rettleiing på praksisskolen, som del av studiefaget.

Studieprogrammet bruker nettrom i Fronter, som utfyller undervisning på studiested og praksisskole. Studenten bør disponere bærbar trådløs pc.

Internasjonalisering

Studenten har mulighet til å ta 30 stp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge.

EFL samarbeider med institusjoner i Norden, Europa og USA gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Studenten kan få stipend fra 1 måned til et år. ”Tid for tid-prinsippet” gjelde, dvs at tida i utlandet erstatter undervisning på hjemme-institusjonen.

For å kunne reise ut må studenten ha gjennomført minst ett år studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Forholdet mellom teori/praksis

I grunnskolelærerutdanning 1-7 er studenten med på å utvikle samarbeid mellom grunnskole og høgskole og møter ulike fag, veiledere og lærerstemmer. Dette møtet gir et godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Praksis har et obligatorisk omfang på 100 dager fordelt over fire år og studentene får veiledet praksis av ulik type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis.

Praksis og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke eget og andre klasseromsarbeid. Praksisskole og høgskole forbereder studenten på arbeidsoppgaver en utdannet lærer skal beherske, Hver studentgruppe blir knyttet til en praksisskole gjennom hele skoleåret.

Vurderingsformer

Vurdering i GLU 1-7 skjer i aktivitet på praksisskole og høgskole.

En viktig side yrkesinnretninga i GLU 1-7 er å stimulere formidlingsglede og egenskriving, som er grunnlag både for underveis- og egenskriving.

Faglig arbeid har varierte dokumentasjonsformer: digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet avhenger av at studenten brukes praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon. For vurderingsformer i enkeltemner se enkeltemner.

Studiekvaliutet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og studentgruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten kan vente at EFL:

gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
legger til rette for varierte prøveformer
gir objektivt og rettferdig vurdering
legger til rette for læringssamtaler

EFL venter at studenten:

organiserer egen tidsbruk. skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
utnytter muligheter til å skrive oppgaver og kommenterer andres skriving
samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisninga
ikke er redd for å stille faglige spørsmål og bruker Fronter
deltar i læringssamtaler og lager læringsmål

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering l foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006).