Innledning

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Mange er ekspert på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli en god lærer. Å mestre dette spranget er uten fasit. For å klare spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og faglig interesse.

Grunnskolelærerutdanning 1-7 kvalifiserer for å undervise på barne- og mellomtrinnet i skolen. Utdanningen legger vekt på faglig bredde, samtidig som den går i dybden på hvordan barn og unge utvikler grunnleggende ferdigheter. Denne utdanningen legger vekt på å utvikle kunnskap hos studentene i et tett samspill mellom faglærere, studenter og praksisskolene. Nærhet mellom studenter og faglærere og oppfølging er et grunnleggende prinsipp.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Fagplanen bygger på rammeplan for grunnskolelærererutdanning 1-7, fra KD 2010.

Læreren er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) er en profesjonsutdanning som kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i studieprogrammet er følgende områder for dannelse som utvikles i praksisskolen og på høgskolen: Didaktisk kompetanse og grunnleggende ferdigheter utvikles i fag, læringsledelse og samhandling utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte yrkesmangfoldet begge læringssteder.

Pedagogikk og elevkunnskap skal gi studentene kunnskap om barns læring og utvikling. Faget dekker generell didaktikk, innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene utvikle solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring.

Fagdidaktikk bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag, drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter.

Høgskole og praksisskole behandler Kunnskapsløftet, forholdet mellom vitenskapsfag, studiefag og grunnskolefag og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle, det flerkulturelle perspektivet, samiske forhold, tilpasset opplæring, vurdering og grunnverdier i lærerprofesjonen.

De grunnleggende ferdighetene – å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å bruke digitale verktøy – inngår i lærerutdanningen ved at hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av disse ferdighetene i det enkelte fag. PEL og Norskfaget har imidlertid et spesielt ansvar for dette.

Praksisopplæringa omfatter 100 dager fordelt over fire år i utdanningen (1. året: 30 dager, 2. året 30 dager, 3. året 25 dager og 4. året 15 dager)

Videre studiemuligheter

Studieprogrammet gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.

I fjerde studieår kan studenten velge studieenheter som inngår som første år i en master, viss kravet til faglig fordypning er innfridd. HiT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under etablering.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   PEL 101 Pedagogikk og elevkunnskap - Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15,00 O PEL 102 Pedagogikk og elevkunnskap - Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling 15,00 O PEL 103 Pedagogikk og elevkunnskap - Læreren og fellesskapet 15,00 O PEL 104 Pedagogikk og elevkunnskap - Bacheloroppgave 15,00 O MAT 101 Matematikk 1 - Modul 1. Tall, geometri og måling 15,00 O MAT 102 Matematikk 1 - Modul 2. Algebra, funksjoner, statistikk og sannsynlighet 15,00 O NOR 101 Norsk 1 - Munnlege, skriftlege og samansette tekstar 15,00 O NOR 102 Norsk 1 - Språkutvikling hos barn. Skrive- og leseopplæring 15,00 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   ENG1-7 Engelsk 1-7 30,00 V 30IKT1 IKT i læring 30,00 V 30KROPP1 Kroppsøving 1 30,00 V 15ARKKH Kunst og håndverk 1 - arkitektur 15,00 V 15KUNSTK Kunst og håndverk 1 - kunst 15,00 V 15DESKH Kunst og håndverk 2 - design 15,00 V 15VISKKH Kunst og håndverk 2 - visuell kommunikasjon 15,00 V 15MAT21 Matematikk 2, modul 1, funksjonslære 15,00 V 15MAT22 Matematikk 2, modul 2, statistikk og sannsynlighetsregning 15,00 V 15MAT3 1 Matematikk 3, modul 1, tallære og didaktikk 15,00 V 15MAT3 2 Matematikk 3, modul 2, geometri, vektorregning og lineær algebra 15,00 V 30MUS1 Musikk 1 30,00 V 30MUS2 Musikk 2 30,00 V NAT 501 Naturfag 1 - Biologi, økologi, geologi, kjemi og fysikk 15,00 V NAT 502 Naturfag 1 - Biologi, fysikk, geofag og miljølære 15,00 V NAT 503 Naturfag 2 - Humanbiologi, evolusjon, kjemi og meteorologi 15,00 V NAT 504 Naturfag 2 - Fysikk, biologi, genetikk og biogeografi 15,00 V 30NORSK2 Norsk 2 30,00 V 30DRA Drama 1 30,00 V 20KRL Religion, livssyn og etikk 20,00 V 30SF1 Samfunnsfag 1 - med vekt på Norge og Midtøsten 30,00 V 30SF2 Samfunnsfag 2 - med vekt på Norge og Europa 30,00 V 30SP Spesialpedagogikk 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgfag Fra andre studieår velger studentene nye fag for undervisningsoppgaver i grunnskolen eller bygger videre på obligatorisk fag. I den valgfrie delen skal minst 90 stp være i obligatoriske fag i grunnskolen, resten kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 60 stp gir stor faglig tyngde og alle studenter må ha et fagområdet på 60 studiepoeng. Det er viktig at du søker studieveiledning for dette valget. Noen emner undervises på studiested Notodden, andre på studiested Porsgrunn. Igangsetting av enkeltemner avhenger av søkertall. Valgfagene i listen over de valgene som er lærerutdanningen høsten 2010. Emneomtaler for valgfag som begynner høsten 2011, bli revidert januar 2011.

I GLU 1-7 er norsk (30 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og pedagogikk og elevkunnskap (45 studiepoeng + 15 studiepoeng bacheloroppgave). De resterende 120 studiepoengene kan du velge. GLU 1-7 skal utgjøre fire undervisningsfag der ett av fagene skal være på 60 studiepoeng.

Studiemodell:

År	Fag
1	norsk 30 stp	pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 15 stp		matematikk 15 stp			Praksis
2	matematikk 15 stp	PEL 15 stp	Undervisningsfag 30 stp				Praksis
3	undervisningsfag 30 stp		PEL 15 stp			PEL, bacheloroppgave 15 stp	Praksis
4	undervisningsfag 30 + 30, årsenhet eller master						Praksis

GLU 1-7 er et fireårig heltidstudium på 240 studiepoeng (stp). 120 stp er obligatoriske fag og 120 stp valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 90 stp dekke undervisningsfag i grunnskolen. Obligatoriske fag er: matematikk 30 studiepoeng, norsk 30 studiepoeng og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) inkludert bacheloroppgave, 60 studiepoeng. For valgfag se oversikten over valgemner.

Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner.

I tredje studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap og oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller PEL.

De ulike faggruppene samarbeider om BA-oppgaven og studentene selv skal velge tema for oppgaven. Tema vil være bestemmende for hvem som blir utnevnt til veileder.

Arbeids- og læringsformer

I denne lærerutdanningen får studenten oppfølging av kontaktlærer og praksislærer. Hver studentgruppe har en kontaktlærer med veilederansvar.

Arbeidsformene i grunnskolelærerutdanning 1-7 kombinerer enfaglig- og flerfaglighet: Et viktig mål er å skape fagkritisk refleksjon ved å by på faglig pirring. Arbeids- og vurderingsformene preges av:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. 60 stp tilsvarer et arbeidsår på 1500 timer, et studiepoeng 25 t. Faglærer og praksislærer vil støtte tilegnelsen av stoffet slik at studenten gradvis blir fortrulig med yrkesmangfoldet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested, praksisskole og i Fronter. Studenten deltar i læringssamtaler og utarbeider læringsmål. Studenten er engasjert med undervisningsoppgaver og rettleiing på praksisskolen, som del av studiefaget.

Studieprogrammet bruker nettrom i Fronter, som utfyller undervisning på studiested og praksisskole. Studenten bør disponere bærbar trådløs pc.

Internasjonalisering

Studentene har mulighet for å ta 30 stp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden, USA og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Studenten kan du få stipend fra 1 måned til ett år. ”Tid for tid-prinsippet” gjelder, dvs at tida i utlandet erstatter undervisning på hjemme-institusjonen.

For å kunne reise ut må studenten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Forholdet mellom teori/praksis

I grunnskolelærerutdanning 1-7 er studenten med på å utvikle samarbeid mellom grunnskole og høgskole og møter ulike fag, veiledere og lærerstemmer. Dette møtet gir godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Praksis har et obligatorisk omfang på 100 dager fordelt på fire år og studentene får veiledet praksis av ulik type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis

Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke eget og andres klasseromsarbeid. Praksisskole og høgskole forbereder studentene på arbeidsoppgaver en utdannet lærer skal beherske. Hver studentgruppe blir knytta til en praksisskole gjennom hele skoleåret.

Vurderingsformer

Vurdering i GLU 1-7 skjer i aktivitet på praksisskole og høgskole.

En viktig side ved yrkesinnrettinga i GLU 1-7 er å stimulere formidlingsglede og egenskriving, som er grunnlag både for underveis- og sluttvurdering.

Faglig arbeid har varierte dokumentasjonsformer: digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet avhenger av at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon. For vurderingsformer i enkeltemner se enkeltemner.

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og studentgruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten kan vente at EFL:

• gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
• legger til rette for varierte prøveformer
• gir objektiv og rettferdig vurdering
• legger til rette for læringssamtaler

EFL venter at studenten:

• organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
• utnytter muligheter til å skrive oppgaver og kommentere andres skriving
• samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisininga
• ikke er redd for å stille faglige spørsmål og bruker Fronter
• deltar i læringssamtaler og lager læringsmål

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.)

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.